Tilskudd, stipend og priser

Innhold

    Tilskudd til kultur

    Randaberg kommune gir tilskudd til lag og organisasjoner og institusjoner som driver virksomhet i kommunen. Formålet med tilskuddsordningene er å stimulere og videreutvikle kultur- og idrettslivet i Randaberg. 

    Søknadsskjema

    Klage
    • Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket.
    • I klagen oppgir du hva du ønsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.
    • Send klagen til den instansen som fattet vedtaket. De vil vurdere om det er grunn til å gjøre endringer.
    • Dersom vedtaket ikke blir endret, sendes klagen videre til kommunens egen klageinstans, eller til Statsforvalteren i de tilfeller dette er klageinstansen.
    • Du vil motta informasjon om klagebehandlingen når saken er ferdigbehandlet.

    Tilskuddsportalen for lag og foreninger

    Alle lag og foreninger i kommunen kan bruke Tilskuddsportalen, der du enkelt kan finne fram til aktuelle tilskudd for å finansiere kommunale prosjekt. 

    Mer om Tilskuddsportalen

    Opprett bruker

    Du logger deg inn eller oppretter deg selv som bruker fra nettsiden: Tilskuddsportalen.

    Tilskuddsportalen har egen kundestøtte, dersom du får tekniske problemer med innlogging eller bruk av tjenesten: support@tilskuddsportalen.no.

    Portalen er enkel i bruk

    Alle lag og foreninger i kommunen kan bruke Tilskuddsportalen, der du enkelt kan finne fram til aktuelle tilskudd for å finansiere kommunale prosjekt. Databasen blir løpende oppdatert. Det er lett å søke og det er lett å navigere i tjenesten.

    Innhold 

    • En kalender med søknadsfrister.
    • En katalog hvor tilskudd er sortert på tema.
    • En nyhetsoppdatering fra tilskuddsforvalterne.
    • Et verktøy for å søke direkte i databasen.
    • Støtte for å bli oppdatert på søknadsfrister eller andre frister man selv definerer i systemet. 

    Sommer i Randaberg

    Lag og foreninger som vil arrangere ferieaktiviteter for barn og unge kan søke tilskudd til dette. 

    De som mottar tilskudd forplikter seg til å:

    • ha friplasser for barn og unge i lavinntektsfamilier,
    • delta på samling mellom kommunen og alle søkere,
    • administrere eget tilbud (påmeldinger, markedsføring osv.)
    • gi en kort skriftlig tilbakemelding, inklusiv regnskap, til kommunen når aktiviteten er gjennomført.

    Spillemidler

    Spillemidler til idrett-, frilufts- og nærmiljøanlegg.

    Kulturpris

    Kulturprisen har vært delt ut siden 1982. Kulturprisen består av statuetten «Grepa kar», diplom og ein pengesum. Til kulturstipendet er det satt av 5 000 kroner.

    Kulturprisen kan tildeles enkeltpersoner eller organisasjoner som har gjort en stor innsats på kulturområdet i Randaberg. Kulturprisen kan også deles ut til enkeltpersoner fra Randaberg som har utmerket seg innen kulturområdet på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

    Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

    Her kan du sende forslag til kandidater til kulturprisen

    Tidligere vinnere:

    1982: Knut Straumstøyl
    1983: Albin Goa
    1984: Johannes Grødem
    1985: Marit Ravndal
    1986: Jostein Nybø
    1987: Karthon Håland
    1988: Tora Raustein
    1989: Svein Livar Haga
    1990: Randaberg IL, volleyballgruppa
    1991: Leif Økland
    1992: Herdis Bø
    1993: Elsa Vistnes
    1994: Trygvald Thorsen
    1995: Randaberg Idrettslag
    1996: Ivar Atle Fjordheim
    1997: Kåre Bø
    1998: Tore Karl Olsen
    1999: Birger Rygg
    2000: Halldis Jaatun
    2001: Stein Revang
    2002: Aagoth Grødem
    2003: Oskar Sørreime
    2004: Helene Bø og Kurt Ivar Bø/speiderbevegelsen
    2005: Torger Bø
    2006: Andreas M. Harestad
    2007: Alf Ravndal
    2008: Sven Viste
    2009: Bertha Låtveit
    2010: Gunnar Kolnes
    2011: Ole Hetland
    2012: Johannes Bø
    2013: Svein Magne Olsen
    2014: Bjarte Paul Tjøstheim
    2015: Tor Ragnar Gilje
    2016: Kvinner møter kvinner
    2017: Aina og Aril Schøld
    2018: Hans Edvard Bø
    2019: Thor Geir Harestad
    2020: Per-Erik Haga
    2021: Gro Lærum Håland
    2022: Ola Randeberg
    2023: Sofusklubben, Randaberg menighet

    Kulturstipend

    Randaberg kommune deler ut kulturstipend for å stimulere til fortsatt utvikling og innsats innenfor kulturområdet i kommunen.

    Stipendet kan søkes både av utøvere innen idrettsområdet, og personer som driver kunstnerisk eller kulturell virksomhet.

    Både de som driver slik virksomhet på frivillig basis og de som har dette som sitt yrke kan søke.

    Kulturstipendet er på inntil 25 000 kr. Kulturstipendet tildeles vanligvis til én søker, men det kan også deles på flere søkere.

    Stipendet blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottagelse 1. januar.

    Send søknad om kulturstipend

    Ordførerens hederspris

    Ordføreren kan dele ut hederspris til personer eller organisasjoner som har gjort en spesiell innsats innenfor sitt felt i året som er gått.

    Hedersprisen tildeles ikke hvert år, men når ordføreren mener noen har gjort noe positivt, som skiller seg helt spesielt ut i det året som har gått, og som fortjener en påskjønnelse som ikke fanges naturlig opp av noen av de andre prisene som gis.

    Forslag til kandidater kan gis til ordføreren på post@randaberg.kommune.no innen 15. november hvert år.

    Prisen blir delt ut under ordførerens nyttårsmottagelse 1. januar.

    Tidligere hedersprisvinnere:

    • 2011: Thor Kristian Østenå Larsen. Delt ut av ordfører Bjørn Kahrs (H)
    • 2014: Håvard Bø. Delt ut av ordfører Bjørn Kahrs (H)
    • 2017: Olav Nybø. Delt ut av ordfører Kristine Enger (Ap)
    • 2019: Eirik Waldeland Henningsen. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
    • 2022: Bent Høie. Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
    • 2023: Randaberg barnebruktmarked, med søstrene Annette Rygg Kjærstad og Anne Brit Westby.
                 Delt ut av ordfører Jarle Bø (Sp)
    Thor Kristian Østenå Larsen

    Thor Kristian Østenå Larsen var fra han gikk på Goa skole en aktiv idrettsutøver. Startet med fotball i Randaberg IL. Deretter overtok interessen for svømming. Dette må nok ha ligget i blodet. Hans far var en av Stavangers beste svømmere, og da var det vel ikke mer enn naturlig at Thor Kristian også skulle ende opp som en av Randabergs fremtredende svømmere. Han er i dag 25 år og var RIL-svømmer til han flyttet til Bergen i 2006. I perioden i RIL hadde han bronsemedalje i Nordsjøstevnet (butterfly), som en av sine store og mest dominerende meritter. Han nådde ikke opp på medaljeplass i norske mesterskap på individuelt basis, men lokalt var han med på å ta hjem mye medaljer.

    I Bergen begynte han i BSC (Bergen Svømme Club) og var med på lag og fikk en bronsemedalje i NM i 2008, som beste plassering på nasjonalt plan.

    Etter videregående var han ett år i Danmark, der svømming både var jobb og hobby. Dette året la han også grunnlaget for den store interessen for triathlon.

    Thor Kristian Østenå Larsen er et godt eksempel på at gleden med idrett også gir glede og styrke i dagliglivet, selv om det noen ganger kan butte litt imot og tingene ikke alltid går rette veien.

    Norseman Triathlon er en utholdenhetsøvelse som går på viljestyrke, utholdenhet og fysisk styrke. Iron Man er et løp som har sine røtter fra blant annet USA. I Norge heter løpet Norseman Xtreme Triathlon, og er et løp som går fra Eidfjord i Hardanger til Gaustatoppen første lørdagen i august hvert år. Løpet består av 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, deretter 180 km sykling fra Eidfjord, opp Måbødalen, via Geilo og over til Austbygdi i Telemark, der en avslutter med 42 km løping til Gaustatoppen. Hele løpet er kontinuerlig og går uten stopp.

    Thor Kristian deltok første gang i 2006, og fikk da en total tid på 15 timer og 28 minutt. Med ett års pause deltok han igjen i 2008, og fikk da en totaltid på 14 timer og 24 minutt, en forbedring på 1 time og 4 minutter. I 2011 deltok han igjen og fikk tiden 15 t 3 min. I 2011 ble starten flyttet 2 mil lengre ut i fjorden, grunnet for kaldt vann, noe som gjorde løpet to mil lengre. Han deltok for øvrig i Landsbyløpet 2010, og fikk da en 3.dje plass.

    Han har i tillegg forsøkt seg på innendørs roing, noe han fikk kjennskap til under et studieopphold i Amsterdam i 2009, der studentlaget hans vant "NM" dette året.

    Det er med stor glede jeg overrekker ordførerens hederspris til Thor Kristian Østenå Larsen.

    Håvard Bø

    "Maratonmannen", Håvard Bø, er den første i Norge til å gjennomføre et maraton på alle kontinenter, i tillegg til maraton på både Sør- og Nordpolen. Av andre maratonløp han har gjennomført er blant annet løp i Sahara-ørkenen, vulkanørken i Chile (på 4 475 meters høyde), i Paris, Oslo og New York I Australia sprang Håvard "Australien Outback Marathon", i bunn av det spektakulære Røde fjellet i Australia.

    I seg selv mange krevende maraton, enten i enorm varme, enorm kulde eller i utfordrende terreng.

    Håvard Bø har levd ut en drøm, og gjennomført det som andre har omtalt som kontrollert galskap. Han har oppsøkt noen av jordens mest øde steder, og har gjennomført det mange vil si er ekstremt under normale forhold. Med tynn luft, i tillegg til både høye og lave temperaturer er noen av hans prestasjoner gjennomført under alt annet enn normale forhold.

    Håvard er den første nordmannen som er blitt medlem av "Marathon Grand Slam Club", en eksklusiv klubb med cirka 40 medlemmer på verdensbasis. Medlemskap her oppnår du når du har gjennomført maraton på alle kontinenter, inklusiv Nordpolen og Antarktis.

    Merittene:

    • Nord Amerika - New York Marathon (1999). Håvard's første maraton.
    • En håndfull maraton i Europa (inklusiv Oslo og Paris). I Oslo har han personlig bestetid med 3 timer og 44 minutter.
    • Northpole Marathon (2013). Kaldeste maraton. Temperaturer ned mot -40 grader C på flytende is.
    • Thailand (2013). Varmt og fuktig.
    • • Australia (2013). Første ørkenmaraton (Uluru).
    • Sahara/Afrika (2014). Varmeste maraton. Temperaturer opp mot 40 grader pluss.
    • Sør Amerika, Chile (2014). Høyeste maraton. Krevende fjellandskap, i høyder opp mot 5 000 meter.
    • Antarktis (2014). Kaldt og spektakulært.
    Olav Nybø

    Olav Nybø er en person som i år har skapt en ny tradisjon i Randaberg. Han fikk med seg en rekke engasjerte frivillige for å lage et arrangement som var det første i sitt slag i Norge. Arrangementet samlet mer enn 1 700 deltakere helgen 23.-24. september 2017, og satte Randaberg på kartet nasjonalt og internasjonalt. Arrangementet vi snakker om er Stafett for livet, med primus motor Olav Nybø.

    Stafett for livet er i dag verdens største non-profit arrangement med 3,6 millioner deltakere i 5 000 byer i 28 land.

    Det ble samlet inn 279 000 kroner til kreftsaken i forbindelse med arrangementet på Randaberg, og Stafett for livet skal i 2018 utvides slik at løpet gjennomføres sju nye steder i Norge - i tillegg til i Randaberg. Suksessen i Randaberg har også vakt oppmerksomhet internasjonalt, og Olav Nybø er invitert med som en av sju medlemmer i den internasjonale, europeiske styringsgruppen i Relay For Life.

    Som om ikke det var nok å lede satsingen med Stafett for livet, lanserte Nybø også nyvinningen Livsgnistløpet våren 2017. Et tre kilometer langt lavterskelløp, med start og mål i Randaberg Arena, som samlet 275 deltakere til en rundtur i Myrå en solskinnsdag i mai.

    Både Stafett for livet og Livsgnistløpet er to nye og innovative aktiviteter i Randaberg, som er helt i tråd med vår folkehelsesatsing, og ikke minst i tråd med målet om å ha gode møteplasser og aktiviteter som kan favne alle i Den grønne landsbyen. Det er viktig å nevne at Olav Nybø i en årrekke også har hatt et stort frivillig engasjement i mosjonsidretten, og har vært sterkt involvert i både Landsbytrippelen og Nordsjørittet.

    For fremragende innsats med å skape nye møteplasser og aktiviteter som bedrer folkehelsen for alle i Den grønne landsbyen tildeles Olav Nybø ordførerens hederspris for 2017.

    Eirik W. Henningsen

    Ordførerens hederspris har blitt delt ut fire ganger de siste åtte årene. Personen som i dag blir tildelt ordførerens hederspris har gjort seg bemerket i sitt arbeid de siste årene for noe han har gjort utenfor Randaberg, men for et arbeid som har betydd mye for hele regionen. 

    Personen bor i Randaberg og er en skikkelig lokalpatriot, ja en ekte 4070-er. Han har tidligere bidratt sterkt i arbeidet til RIL fotball, han satt i komiteen som arbeidet med Fairtrade-handel, som Randaberg kommune hadde sammen med næringslivet i kommunen og andre engasjerte personer. Og han var en av initiativtakerne bak Landsbytrippelen i Randaberg.

    I alle sammenhenger der han bidrar, er det hans positivitet, evne til å se enkeltmenneske, være løsningsorientert og inspirator, får folk til å bidra og dra lasset sammen - som trekkes frem som hans fremste egenskaper.

    Dere som kjenner han og følger han på Twitter, eller var venn med han på Facebook, vil skjønne hvem jeg snakker om nå. Hver uke legger han ut ukens sitat på sin profil, sitater som gjør at (i alle fall jeg) smiler litt ekstra når jeg leser de - eller får meg til å tenke på hvordan jeg gjør ting, eller hvordan jeg tenker om andre.

    Noen av sitatene som har blitt lagt ut den siste tiden: «Verden ser bedre ut igjennom et smilehull», «En sann venn er en som går inn når resten av verden går ut», «For er det grunn til å si noe godt til mennesker, så er det ingen grunn til å la være».

    Ja, godt folk! Dokk skjønne at dette er en ekstraordinær person. Personen startet som daglig leder i 2015, i en bedrift som virkelig sleit i motbakke. Økonomien var på bunn og varene som bedriften skulle levere, svarte ikke til de sterke forventningene fra regionens innbyggere. Men fra september 2015 og frem til i dag har bedriften gjennomgått enorme endringer. De har fokus på å bygge stein på stein og bygge bedriften opp rundt lokale personer. Han skaper et engasjement for bedriften som nesten mangler sidestykke.

    I den tøffe tiden bedriften har vært gjennom, er det ofte lederen som må stå oppreist i de krevende sakene, mens det er mange av de andre i bedriften som trekkes frem når suksessen skal omtales. Bak dette står det en kar som bærer flagget: «Skjerfet lever», og som sier «det e magalaust» til VG, når seieren er sikret og cupgullet blei vårt.

    Ordførerens hederspris går til daglig leder i Viking Fotball AS, Eirik Waldeland Henningsen, for sitt arbeid med å bygge det nye Viking, basert på lokale profiler, stein på stein, på en «Randabergsk» måte. Ja, på mange måter som visjonen til kommunen: Sammen skaper vi den grønne landsbyen. Kjære alle sammen, gi en stor applaus til Vikingleder Eirik Waldeland Henningsen.

    Bent Høie

    Me like stødige folk i Randaberg. Me like folk med føtene godt planta på jorda – og helst skal dei ha høgstøvlar på. Har du høgstøvlar på i sorpa står du støtt. Me like sindige folk også. Å var sindig betyr at du ikke fyke av. Rogalendingar er jo eit sindig folkeslag generelt, me helde både tankar og følelsar ei god stund inni oss, før dei eventuelt får sleppe ut. Du vise ikkje klokskap med å fyke av, du vise det med å styre deg sjølv, og dei rundt deg, roleg og trygt avgårde.

    Å vere stødige, sindige og i tillegg tålmodige, er kjerneegenskaper me set høgt. Det er fleire som hevde at det er disse kvalitetane som har ført oss rogalendingar der me er i dag – «det e jabnå så dræge», som de seie på Jæren.
    Ordførarens hederspris 2022 går til ein stødig og sindig rogalending - og randabergbu. Ein kar eg er frykteleg stolte av.

    Han har stått støtt- uten høgstøvlar vel og merke - i ei frykteleg sorpe – i overført betydning i en av Norges kanskje største kriser etter krigen.

    Me e alle leie av pandemi-snakk. Me vil berre gløyme denne traurige tida, då alt kjekt vart sett på vent. Heile koronaperioden føltes som «ein lang dags ferd mot natt», for å sitere eit kjent teaterstykke. I begynnelsen ei sterk uro på kva som kunne skje med smitte og død, etterkvart eit stormesterskap i utholdenhet av smittereglar.
    Men me må ikkje glømme store samfunnshendelsar. Me skal lære av dei, kva me gjorde rett og kva me gjorde feil. I ettertid ser me at Norge var eit av dei landa i verda som kom best ut av pandemien. Ein av grunnane til dette, var at regjeringa hadde stor tillit hos befolkninga. Me som innbyggarer hadde stor tiltru til dei smitteverntiltaka som vart iverksett. Me stolte på dei som kom med budskapet. Me skal ikkje langt avgårde før me finn eksempel på det motsette - mistru og opprør mot myndigheitene sine råd og påbud.

    Då statsministeren 12. mars 2020 kl. 14.05 holdt pressekonferanse, og kom med dei sterkaste og mest inngripande tiltak i Norge i fredstid, ga ho ordet til årets hedersprisvinnar. Som ein bauta stod han som helseminister sammen med statsministeren ut valgperioden. Me såg ministrar komme og gå i Solberg-regjeringen, men helseministeren var den same trygge randabergbuen. Måned etter måned holdt han pressekonferanser, og fekk oss til å tilpasse oss meteravstand, maksantall i hjemmet, eller av og på med munnbindet.

    Og smitterådene virka. Erfaringen me gjorde oss, var at det var den totale summen av ulike tiltak som virka over tid - det var «jabnå som drog».

    Me er stolte av deg, Bent. For en innsats du gjorde for Norge under pandemien! Me veit det har kosta. Det må ha vore et vanvittig press og mange tunge tak. Me veit at du har vore utsett for sjikane og truslar. Me ser koss du har stått på, og det vil me hedre deg for. Du gjorde ein knallbra jobb!

    Ved å hedre noken, viser en også stolthet. Du er en av oss, Bent! Du har sprunge barbeint på Vistestranden og lært gangetabellen på Harestad skole. Du henge sammen med fleire av oss på veggen i kommunestyresalen, etter å ha blitt valgt inn i kommunestyret i 1992–95. Eg like å tenke og tru, at det var som 20-åring på vår talarstol at du lærte å behalde roen og snakke klart og tydeleg. At det var her du fant saker å brenne for, og at du såg at verden ikkje var svart eller kvit, men med mange nyansar. At litt av den stødige og sindinge støpningen du har blitt, har Randaberg i alle fall litt av æra for.

    Kjære alle sammen, Ordførerens hederspris går i år til Bent Høie. 

    Jarle Bø, ordfører

    Randaberg barnebruktmarked

    I år er det damenes tur – og det er jammen på tide!

    Ordførerens hederspris 2023 går til to søstre som har vært med å flytte grenser. De har vært med å snu en måte å tenke på, de har vært lokale og regionale pionerer i arbeidet mot et grønt skifte. Det grønne skiftet er ikke noe vi skal overlate til andre å løse. Vi kan, og må, begynne med oss selv og måten vi tenker på. Årets hedersprisvinnere har virkelig begynt med seg selv, og det som vi alle har et nært forhold til.

    Hvem har ikke opplevd scener fra en 17. mai, der podens finbukse som du kjøpte til juleselskapet flagrer midt på leggen? Eller når du, svett i pannen, må gi opp å få lillebrors fot opp i cherroxen, som passa helt fint før sommeren? Eller muligens enda mer trøstesløst; når den kule jakka til 13-åringen, kjøpt for bare to måneder siden, går i veggen med et tydelig utsagt om at «den jakka går bare 12-åringer med!!?». Du sukker og stønner, og legger plagg for plagg, like fine og hele, i sekker og bokser, på loft og i kjeller, samtidig som du må ut å kjøpe nytt.

    Barn vokser. Fort. For fort, sykt fort. Etter seg legger de tonnevis av klær, leker og utstyr. Et tegn på et velferdssamfunn, eller forbrukersamfunn der vi bruker mye av pengene våre på nettopp barna. Går vi en drøy generasjon tilbake, var det ikke sånn. Da var ting mangelvare, folk sydde selv, gjenbrukte og arvet. Store og tette familier gjorde det lett å dele og arve et plagg eller en leke som var fullstendig utslitt. Etter hvert som velstanden og kjøpekraften økte, forlot vi symaskina og reparasjonsferdighetene.

    Bruk og kast-samfunnet ble en realitet.

    Samtidig endret familiestrukturen seg, folk flyttet mer på seg og de fikk færre barn. Arv ble ikke så enkelt og naturlig som det engang var.

    Nye og moderne klær og ting ble også status. Folk flest fikk bedre råd til å følge moten, og til å kjøpe siste skrik og kvitte seg med gårsdagens innkjøp. Vi begynte å sløse. De som ikke fikk være med på kjøpefesten, og som fortsatt må ta til takke med arva og reparerte klær, ble sett ned på. Det var de som måtte oppsøke Frelsesarmeen for å kjøpe brukte og billige klær, og ble en stigmatisert gruppe i et ellers rikt samfunn. Brukt ble skam. Så skjedde det noe. Noen tok til fornuften. Blant annet årets hedersprisvinnere. De så sikkert over haugen av hele og fine barneklær, som ikke gikk videre i slekta, og tenkte «dette er aldeles for gale». Noe må gjøres.

    Årets hederspris går til Annette Rygg Kjærstad og Anne Brit Westby.

    I 2010 startet de to Randaberg Barnebruktmarked, som nå er blitt en veletablert institusjon i regionen. Barnebruktmarkedet har vokst ut av tidligere lokaler, og fyller nå Varen to ganger i året med flere hundre klesstativ, barneleker, bøker og alt annet du kan tenke deg til barn og ungdom. I stedet for å kaste, kan mødre og fedre nå selge barneutstyret videre - og tjene penger. Det er vinn- vinn, både for lommeboka, miljøet og klimaet. At barnebruktmarkedet har vokst, er et bevis på at gjenbruk har blitt stuereint. Det er ikke lenger skam, men heller noe som ses på som etisk riktig. For å få til det grønne skiftet, må vi få ned forbruket, vi må slutte å sløse og vi må gjenbruke. Heldigvis går den yngre garde foran i dette felttoget. Annette og Anne Brit har vist at kvalitet står seg gjennom bruk, at en vare som brukes over tid gjør varen god. Randaberg Barnebruktmarked er kjent for å selge kvalitetsprodukter. Annette og Anne Brit har flytta grenser.

    Det er et imponerende arbeid Annette og Anne Brit har lagt ned.

    Hadde jeg hatt hatt på, skulle jeg tatt den av. I tillegg til miljøengasjementet har Annette og Anne Brit et bankende hjerte for de som ikke har det så lett. Selv om selgerne beholder mesteparten av pengene selv, trekker søstrene ut en prosent som går til drift av barnehjem i Colombia og Kenya. Hvert år får disse sekssifrede beløp overført fra Barnebruktmarkedet i Randaberg. Det må også nevnes at utstyr og klær som ikke blir solgt på markedet blir gitt til familier med dårlig råd.

    Som ordfører blir jeg stolt når innbyggere setter Randaberg på kartet. Randaberg Barnebruktmarked er etter hvert blitt en snakkis, langt utover kommunen sine grenser. Det kommer folk fra Sandnes, Storhaug, Strand og Sokndal, som står en time i kø for å komme inn. Det er så kult! Barnebruktmarkedet er nesten 200 selgere som selger klær og utstyr. Vi snakker om mange, mange tusen plagg og utstyr.

    Det som før ble sett på som en «sjarmerende» økonomi, har nå blitt en del av en ny, sirkulær økonomi for barnefamilier. I sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen, slik at minst mulig ressurser går tapt. Denne måten å tenke på tar også større konsern inn over seg. Jeg er imponert over at vi har ledestjerner på dette i vår kommune.

    Pensjonistprisen

    Pensjonistprisen ble innstiftet i 2004. Eldrerådet deler hvert år ut en pris til personer som frivillig har gjort en særskilt innsats til glede for eldre i Randaberg. Frivillige organisasjoner og privatpersoner kan komme med forslag til kandidater overfor eldrerådet. Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

    Pensjonistprisen ble innstiftet i 2004. Eldrerådet deler hvert år ut en pris til personer som frivillig har gjort en særskilt innsats til glede for eldre i Randaberg. Frivillige organisasjoner og privatpersoner kan komme med forslag til kandidater overfor eldrerådet.

    Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

    Tidligere vinnere:

    2004: Herdis og Ingvald Harestad
    2005: Else Waage
    2006: (Ingen vinner)
    2007: Aslaug Hamre
    2008: Elsa Vistnes
    2009: (Ingen vinner)
    2010: Odd Kåre Solheim
    2011: Jostein Nybø
    2012: Knut Straumstøyl
    2013: Anne Marie Berg
    2014: Ester og Kåre Roverud
    2015: Helga Sande
    2016: Agnes Vik
    2017: Gudrun Moe
    2018: Åstein Vistnes
    2019: Inger og Bjarne Emil Harestad
    2020: Optimistene trekkspill- og toradergruppe
    2021: Berit Valen
    2022: Sven Halsne
    2023: Helga Lerang Nes

    Årets bedrift

    Randaberg kommune deler hvert år ut en pris for "Årets bedrift" i kommunen. Både virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner kan komme med forslag til verdige kandidater.

    Kriterier som er viktige er:

    • Bedriftsøkonomiske forhold og profilering (miljøprofil er her viktig).
    • Produktutvikling, innovasjon og markedsføring.
    • Bedriftens betydning for lokalsamfunnet og næringsmiljøet.
    • Sikkerhet, trivsel og miljø på arbeidsplassen.
    • Likestilling og vilje til å legge til rette for yrkesvalghemmede.
    • Som virksomhet å gi kommunen et positivt omdømme.
    • Prisen blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar.

    Tidligere prisvinnere:

    2004: Randaberg Industries
    2005: Frøvoll gård
    2006: Tec Con Industrier
    2007: Fem Høns
    2008: Ranso
    2009: Norsk Metallretur (Stena Recycling)
    2010: Einar Hanasand
    2011: Rygg Maskin
    2012: Holta & Håland
    2013: Rygg belysning
    2014: Kolnes Maskin
    2015: Haralds Frisør
    2016: Byggefirma Tunge
    2017: Coop Mega Randaberg
    2018: Gymo AS
    2019: Sport 1 Randaberg
    2020: Cameron Norge
    2021: Harestad Elektriske AS
    2022: Randaberg Landsbyforening AS
    2023: Harestad Bygg AS

    Heder for kultur- og idrettsprestasjoner

    Kommunens heder kan tildeles enkeltpersoner eller lag fra Randaberg som har vunnet eller tatt medalje i offisielt Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap, eller deltatt i Europamesterskap, Verdensmesterskap eller Olympiade som representant for Norge. Påskjønning kan også gis til enkeltpersoner eller lag som har oppnådd offisielle allmennkulturelle prestasjoner med nasjonal eller internasjonal anerkjennelse. 

    Individuelle utøvere blir hedret i hjemkommunen selv om disse tilhører klubber/lag i andre kommuner. Deltakere i lagidretter hedres i lagets hjemkommune. Kommunens heder blir delt ut under ordføreren sin nyttårsmottakelse 1. januar. 

    Drømmestipendet

    Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd. Stipendordningen ble etablert i 2004, og siden den gang har en lang rekke unge kunst- og kulturutøvere mottatt stipendet.

    Stipendet deles ut i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?