Hva gjør kommunen?

Flyktningane som buset seg i Randaberg får ulike kommunale tenester. Dei tilsette ved Helsestasjonen er blant dei fyrste flyktningane møter i Randaberg.

Innhold

    Flyktninghelseteamet på Randaberg Arena har tidlegare erfaringar frå feltet.

    Lene Møller Fosen er helsekoordinator, kognitiv terapeut og sjukepleiar ved Helsestasjonen. Ho er også leiar for flyktninghelseteamet som blei oppretta under Syria-krigen. Tilsette ved Helsestasjonen er blant dei fyrste som møter flyktningane når dei kjem til bygda.

    Maria Berdinessen Kvinge er helsesjukepleiar og jobbar på Helsestasjonen. Saman med helsesjukepleiar Mette Nevøy tar dei seg av den fyrste kartlegginga av barn under 18 år. Møller Fosen har hovudansvaret for dei vaksne over 18 år, samt dei som har koordineringsbehov, det vil seia dei som har andre store helseutfordringar.

    — Ikkje minst bruker me erfaringar frå teamet me sette saman under Syria-krigen. Mange ukrainarar kjem direkte frå krig, dermed må rekkefølga på korleis ein går fram vera litt annleis enn til vanleg i kartleggingsarbeidet, fortel Møller Fosen.

    Flyktninghelseteamet er blant dei fyrste som flyktningar møter i Randaberg. Tilsette ved NAV hentar dei som kjem til bygda, slik sett er det ikkje alltid Helsestasjonen som møter flyktningane fyrst. Fleire etatar jobbar i lag, det er svært viktig, og der Møller Fosen skryt av dette samarbeidet.

    —Me jobbar tett saman med busetningsteamet i NAV og andre etatar i kommunen.

     

    Bildetekst: Dei tilsette ved Helsestasjonen er blant dei fyrste som møter flyktningane som kjem til Randaberg. Frå venstre, Maria Berdinessen Kvinge, Mette Nevøy og Lene Møller Fosen. 

    Les meir

    Mange barn

    I denne krisa kjem det mange barn til kommunen. Desse skal inn i skule og ulike fritidstilbod. Fritidstilboda vil bli svært viktige, og ein stad der mange vil møta nye naboar og innbyggjarar.

    Helsestasjonen aukar kapasiteten i flyktninghelseteamet framover.

    — Jeg er selv innvandret fra Tyskland, og vet noe om å komme fra et annet land. Dette er en glimrende mulighet til å bli kjent med mennesker fra en annen kultur, sier Martin.

    Det kan også vera at det blir sett saman sjølvhjelpsgrupper der flyktningar kan jobba med felles utfordringar med det dei har opplevd.

    —Me kan bistå ved sida av. I tillegg har me fleire innan helsevesenet som jobbar med dette, som psykolog og familieteam, fortel Møller Fosen.

    Det kan bli aktuelt og laga ei «verktøypakke» saman med psykologar, verktøy for at den enkelte kan læra meir om handtera reaksjonar på det dei har vore gjennom i Ukraina.  

    Dei som treng meir hjelp utover dette blir sendt vidare til rette instans.

    Det er ikkje ledig kapasitet på fastlegelista i Randaberg, då må ein søka og stå på venteliste i denne eller andre kommunar. Til helsehjelp som ikkje kan venta er det nå tilsette ein lege på timebasis ein kveld i veka.

    Dette er helsehjelp som ikkje kan venta til time hjå fastlege, fortel Møller Fosen.

    Lågterskel

    —Dei som kjem til Randaberg skal bli møtt profesjonelt i helsevesenet. Det at flyktninghelseteamet er eit lågterskeltilbod er svært viktig, me må møta den enkelte som heile menneske i kvar samanheng. Krigen kom overraskande. Me må ha treffpunkt. Treffpunkt og lågterskeltilbod er noko av det viktigaste nå i, tillegg til det ordinære helsetilbodet, slår dei tilsette ved Helsestasjonen fast.

    —For barn er det også slik at dei får mykje ut i leik når dei er i krise. Barn vil ofte gå inn og ut av krisa i leiken, fortel Møller Fosen.

    Mange spør seg korleis ein skal møta menneske frå krig og krise.

    —Korleis me møter dei som naboar og medmenneske er viktig. Ver open, nysgjerrig, ønsk å bli kjent med dei, seier Maria Berdinessen Kvinge.

    Møller Fosen er også opptatt av at ein ikkje skal spørja for mykje om det som dei står i.

    Den enkelte må styra sjølv kva han vil fortelja om livet sitt. Ikkje spør for mykje om det som er vanskeleg. Dei fortel når dei vil og er klare for det.         

    Møteplassar for kvinner og /eller barn er særs viktig. Gode eksempel er møteplassen Kvinner møter kvinner, Open barnehage og etterkvart mottaksbarnehage.

    Dei er opptatt av me må invitera til barnebursdagar. Ver ein god nabo, som alle andre. Inviter til hagefest eller anna. Viss at du har lyst til å bli kjent.

    —Barn er ganske beskytta så lenge dei har foreldre med. Gode trygge foreldre er den beste beskyttelsen. Me vil styrka foreldre i å utøva foreldreskapet sitt. Det styrkar ungane.

    Foreldre kan alltid ta kontakt med Helsestasjonen i spørsmål knytt til barn si helse og utvikling.

    Kva er det viktigaste for både Helsestasjonen og oss andre framover i møte med flyktningane?

    Å vera eit medmenneske rett og slett, møta med den enkelte med respekt og forståing. Det er ikkje så vanskeleg som me trur. Me kan hjelpa familiane til å koma inn i gode rutinar som søvn, mat og aktivitet. Me treng også å tenka at dei har noko å bidra med av ressursar, og at dei får sleppa dei til med dette, seier Kvinge.   

     

    Om Familieenheten

    Noen av våre tilbud gis ut til alle, for eksempel jordmortjenester, oppfølgning fra helsesykepleier i barselperiode, barselgrupper, foreldreveiledningsgruppe etter fødsel, undervisning til alle elever i skole og skolehelsetjeneste i alle kommunens skoler. Disse tilbudene er det Helsestasjonen som leverer. I Helsestasjonen møter dere helsesykepleiere, jordmor og lege.

    Når et barn, ungdom eller en familie opplever noe vanskelig, i kortere eller lenger perioder i livet, er Kommunens familieteam tilgjengelige for å hjelpe. Dette kan være vansker med psykisk helse, oppståtte kriser, sorgprosesser, behov for foreldreveiledning i krevende omsorgssituasjoner, barn eller ungdom som har det vanskelig. Kommunens familieteam består av familieterapeut/sykepleier, vernepleier, kognitive terapeuter, familieveiledere, ungdomskoordinator og psykolog. Sammen har de kompetanse til å hjelpe familier på flere områder. De samarbeider også med andre instanser. Både Helsestasjonen og Kommunenes familieteam jobber etter lov om helse og omsorgstjenester.

    Dersom barns behov og utvikling ikke blir tilstrekkelig sikret og ivaretatt, er det Barneverntjenesten som skal hjelpe, gjennom at det sendes en bekymringsmelding til tjenesten. Dette kan være i tilfeller hvor foreldre har behov for hjelp i omsorgsrollen, og i tilfeller hvor ungdom utvikler atferdsvansker. Saken blir da behandlet etter lov om barneverntjenester.

    Vi som jobber med barn, ungdom og familier vet at det kan være avgjørende å ta kontakt på et tidlig tidspunkt, slik at en unngår at vansker utvikler seg, blir mer omfattende og dermed vanskeligere å håndtere. Vi er tilgjengelige for alle som ønsker å kontakte oss, for å bidra til at barn, unge og deres familier får rett hjelp til rett tid.

    Dersom du selv opplever noe vanskelig, eller er bekymret for andre, kan du ringe vår mottakstelefon: 40 41 30 59. Du kommer da til en ansatt i familieteamet, som vil hjelpe deg å gjøre en vurdering for å sikre rett hjelp videre. Er du alvorlig bekymret for et barn, ber vi deg levere bekymringsmelding til barneverntjenesten

    Barneverntjenesten er også tilgjengelig for drøfting av saker på telefon: 45 87 06 97.

    Helsestasjonen

    Helsestasjonen for barn og unge gir et gratis og frivillig tilbud til alle barn i alderen 0-20 år og deres familier. Helsestasjonen for ungdom er for deg som er mellom 13 og 20 år, eller som har en tenåring i huset.

    Kontaktinformasjon:

    Åpningstider på helsestasjonen: 

    • Mandag-fredag mellom kl. 08.00-15.00.

    Telefontider:

    • Helsestasjon for barn: 
      Mandag:
       kl. 10.00-15.00
      Onsdag: 
      kl. 08.00-15.00
      Torsdag: 
      kl 10.00-15.00

    • Helsestasjon for ungdom (HFU): Mandager fra kl. 14.00 til kl. 16.30. Du trenger ikke timeavtale. I skolens ferier er HFU stengt, så da er du velkommen til å ta kontakt i helsestasjonens åpningstider (kl. 08.30-14.00) for å få time hos helsesykepleier.

    Helsestasjonen:

    Ved helsestasjonen arbeider helsesykepleiere, jordmødre, lege og sekretær. 

    Syke barn (feber, oppkast, diaré, utslett) kan dessverre ikke tas imot på helsestasjonen på grunn av smittefaren. Ved sykdom må fastlege eller legevakt kontaktes. 

    Les mer: Helsestasjonen for barn (0-5 år)

    Helsestasjon for ungdom (HFU):

    Ved helsestasjon for ungdom (HFU) jobber egen helsesykepleier. Her kan du få svar hvordan det er å være ungdom, om vennskap, rus, stress, tobakk, seksualitet, prevensjon, fysisk aktivitet, kosthold, ensomhet, skilsmisse, eller andre ting du lurer eller tenker på.

    Tenåringsforeldre kan også kontakte HFU, når de møter utfordringer i forbindelse med det å ha ungdom i hus.

    Les mer: Helsestasjon for ungdom.

    Skolehelsetjenesten:

    Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole, for barn og ungdom mellom 5 og 20 år. 

    I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier, som samarbeider med andre instanser ved behov og med samtykke. De som jobber der har taushetsplikt. Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på. Du kan også ta kontakt hvis du har en venn som trenger hjelp eller veiledning.

    Skolehelsetjenesten tilbyr også:

    • Skolestartundersøkelse (i 1. trinn på barneskolen)
    • Undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk, psykisk og seksuell helse
    • Helsesamtale i 8. trinn
    • Veiing og måling
    • Vaksinering
    • Drop-in

    Bestill helsesykepleier her

    Om å bestille time
    Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten, og det er bare å møte opp (såkalt drop-in). Du trenger heller ikke tillatelse fra foreldrene dine for å prate med helsesykepleier på skolen. Hos helsesykepleier kan du spørre og snakke om det du lurer på, og ofte hjelper det å prate med en trygg fagperson.

    Mer om hva skolehelsetjenesten gjør
    • Skolehelsetjenestens skal bidra til god helse blant barn og ungdom, slik at de opplever mestring, trivsel og struktur i skolehverdagen.
    • Gjennom møter med barn, ungdom og foreldre skal skolehelsetjenesten gi råd og veiledning for å fremme barn- og ungdoms psykisk- og fysiske helse, og for å forebygge sykdom og skader. Det innebærer også at helsesykepleier vil snakke med alle om vold, omsorgssvikt og rusmiddelbruk.

    Informasjon om tilbudet
    Helsesykepleier på skolen vil kunne delta på foreldremøter og i undervisning for å informere om hvor skolehelsetjenesten er, åpningstider og hva skolehelsetjenesten kan tilby.

    Du kan få råd og veiledning om blant annet...

    • kropp og helse
    • pubertet
    • kjærlighet
    • legning
    • kjønnsidentitet
    • vennskap
    • problemer med venner eller familie
    • vanskelige tanker
    • følelser, og
    • bekymringer

    Noen ganger trenger du mer hjelp. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.

    Helsepersonell har taushetsplikt
    Ansatte i skolehelsetjenesten har en streng taushetsplikt. Det betyr at de som hovedregel ikke har lov til å fortelle videre det dere snakker om. Hvis du har snakket med helsepersonell (som helsesykepleier eller skolelege), kan de ikke fortelle hvorfor du har vært der eller hva dere har snakket om.

    Program for skolehelsetjenesten i grunnskolen:

    1. klasse:

    • Skolestartundersøkelser: Helsesamtale med elev og foreldre/foresatte, hørselskontroll, måling av høyde/vekt og ev. synskontroll
    • Legeundersøkelse

    2. klasse:

    • Undervisning psykologisk førstehjelp
    • Vaksinasjon - polio/kikhoste/difteri/stivkrampe

    3. klasse:

    • Helsesamtale med elev og foreldre, måling av høyde/vekt oppfølging ved behov
    • Undervisning ift. vold og overgrep

    5. klasse:

    • Pubertetssamtaler i jente-/guttegrupper
    • Gruppetilbud for barn som bor i to hjem (opplevd samlivsbrudd mellom foreldre)

    6. klasse:

    • Vaksinasjon - Meslinger/Kusma/Røde hunder (MMR)
    • Besøk i klassen av NOK (Tidligere SMISO- Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep)

    7. klasse:

    • Vaksinasjon - Humant Papilloma Virus (HPV) i to doser – tilbud til alle elevene

    8. klasse:

    • Helsesamtale med elev, måling av høyde/vekt, oppfølging ved behov

    9. klasse:

    • Samtale i jente-/guttegrupper på helsestasjonen– psykisk helse ved helsesykepleier / Helsestasjon for ungdom
    • Helseopplysning/undervisning: Seksualitet og prevensjon ved helsesykepleier / Helsestasjon for ungdom

    10. klasse:

    • Vaksinasjon – polio/kikhoste/difteri/stivkrampe

    Individuell oppfølging ved behov. Med forbehold om endringer.

    Når du er 12 år
    Hvis du er under 12 år, må helsepersonell i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine om at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om.

    Hvis du er over 12 år, kan du be om at foreldrene dine ikke skal kontaktes. Det er likevel helsepersonellet som skal bestemme i disse tilfellene.

    Når du er 16 år
    Er du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke.

    Noen ganger vil helsepersonellet kunne gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år, hvis informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.

    Noen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til politiet eller til barnevernet, hvis det er fare for at du kan skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme.

    Helsestasjon for ungdom
    Dersom du ikke har mulighet til å oppsøke skolehelsetjenesten, kan ungdom mellom 12 og 20 år (noen har tilbud opp til 24 år) få hjelp på helsestasjon for ungdom (HFU).

    Foreldre kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten
    Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen og er et bindeledd mellom elevene, skolen og andre helsetjenester som for eksempel fastlege, kommunens psykiske helsetjenester, tannhelsetjeneste og NAV, og kan henvise eleven videre ved behov.

    Ved ulike helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan foreldre involvere skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten kan ved behov og i samarbeid med skolen sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging. Dette kan være spesielt aktuelt i for eksempel mobbesaker eller utfordringer i hjemmet.

    Skolehelsetjeneste-journalen
    Alle barn har en journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

    Journalen inneholder helseopplysninger, vaksinasjonsstatus, nedtegnelser fra helseundersøkelser og samtaler, brev og epikriser. Den følger barnet fra nyfødtalder til og med 10. trinn. Opplysningene skal bidra til en faglig forsvarlig oppfølging (jf. forskrift om pasientjournal).

    Skolehelsetjeneste-journalen består av en papirjournal og en elektronisk journal. Etter 10. trinn lukkes den elektroniske journalen, og papirjournalen sendes til fjernarkivet.

    Dersom dere flytter i løpet av ungdomsskolen, sender vi journalen til skolehelsetjenesten ved den nye skolen.

    Innsynsrett

    • Foreldre/foresatte har som hovedregel rett til innsyn i samtlige opplysninger som omhandler barnet.
    • Når ungdommen er mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når barnet av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
    • Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når barnet er under 18 år (jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4).

    Eksterne lenker

    Fysioterapi og ergoterapi for barn og unge

    Fysioterapi:
    Du kan få tilbud om fysioterapi for behandling av sykdom eller skade, eller til forebyggende helsearbeid. Fysioterapitjenesten inngår i det kommunale helsetilbudet og kan blant annet omfatte:

    • undersøkelse og utredning
    • planlegging av behandlingsopplegg
    • behandling og rehabilitering
    • gruppetrening
    • Les mer: Fysioterapi

    Ergoterapi:
    Ergoterapi skal hjelpe deg til å fungere optimalt i hverdagen når du har problemer med å utføre daglige gjøremål på grunn av alder, funksjonsnedsettelse, sykdom eller skade, blant annet:

    • trening av daglige gjøremål og andre ferdigheter
    • tilpassing av aktiviteter, f.eks. arbeidsvaner
    • kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemidler
    • tilrettelegging for aktiv fungering i hjem, barnehage eller skole
    • veiledning, informasjon og undervisning
    • tilrettelegging og endring av bolig og eller boligplanlegging
    • Les mer: Ergoterapi

    Henvisningsskjema fysio-/ergoterapi for barn og unge

    Svangerskapsomsorg (jordmor)

    Er du gravid, får du tilbud om svangerskapskontroll.  Du kan velge om du vil gå til kontroll hos jordmor på helsestasjonen, fastlege, eller begge.

    Svangerskapskontroll bidrar til å gi deg god helse under svangerskapet, ved å tilby jevnlig helseundersøkelse.

    Du tilbys 9 kontroller og første kontroll skjer vanligvis mellom svangerskapsuke 8 og 12. Hvis du ønsker det, kan barnefar, partner eller annen ledsager være med. Les mer: Svangerskapsomsorg.

    Kommunens familieteam

    Kommunens familieteam består av familieterapeut/sykepleier, sosionom, vernepleier, kognitive terapeuter, familieveiledere, ungdomskoordinator og psykolog. 

    Kontakt oss!
    Familieteamet kan nås gjennom å sende henvendelsesskjemaet. Det er kun foresatte og ungdom over 16 år som kan bruke skjemaet (på grunn av innlogging via ID-porten). Ellers må henvendelsestelefon brukes. Telefon kan også brukes dersom du ønsker å drøfte en sak eller problemstilling.

    Ved behov for øyeblikkelig hjelp, kontakt f.eks. fastlege, legevakt eller barnevernvakt.

    Henvendelsesskjema

    Kontaktinformasjon:

    Familieteamet kan kontaktes uten henvisning fra andre og tilbudet er gratis. Telefon 40 41 30 59 kan brukes dersom du ønsker å drøfte en problemstilling, eller vil vite hvor du kan søke hjelp. Dersom du allerede har en kontaktperson i familieteamet, forholder du deg til denne. 

    Kommunens familieteam har kompetanse til å hjelpe familier på flere områder. De samarbeider også med andre instanser for å sørge for helhetlig hjelp til de som er i behov for tjenester fra flere instanser. Både Helsestasjonen og Kommunens familieteam jobber etter lov om helse og omsorgstjenester

    Barnevernet

    Kontaktinformasjon:

    Telefon:

    • Dagtid: 45 87 06 97 (ukedager kl. 08.00-15.00). 
      Mottakstelefonen på dagtid kan brukes ved behov for drøfting  og avklaring om bekymringsmeldinger, eller ved akutte henvendelser.
    • Akutte henvendelser etter barneverntjenestens åpningstid (fra kl. 15.00), håndteres av barnevernvakten i Stavanger, tlf. 51 89 91 67 / 51 89 90 00.
    • Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf. 116 111.

    Her kan du sende inn bekymringsmelding

    Er du offentlig ansatt og er bekymret for et barn eller en ungdom?
    Er du bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for overgrep, mishandling eller ikke får den omsorgen det har krav på? Alle offentlig ansatte har plikt til å melde fra til barnevernet. Du kan lese mer om dette på lovdata.no.

    Beskrivelse av barneverntjenesten

    Har du barn og er i en vanskelig livssituasjon der du trenger hjelp og støtte for å ivareta barnets omsorgsbehov? Er du selv barn som er i en slik situasjon eller kjenner du til et barn som er det? Da kan du kontakte kommunens barneverntjeneste som har et ansvar for å hjelpe familien det gjelder.

     

    Leter etter boliger

    Det er fortsatt et stort behov for boliger. Randaberg kommune har bosatt rundt 155 flyktninger fra Ukraina i 2022. NAV bosetter, og Bygg og Eiendom er med og finner boliger. 

    — Mange har allerede meldt inn at de har boliger til leie, men det trengs flere boliger for å kunne huse de som trenger et sted å bo, sier Morten Gundersen, ansvarlig for godkjenningen av boliger i Bygg og eiendom.

    Meld fra hvis du har ledig bolig

    — Dersom du har en bolig du ønsker å tilby, bruk skjemaet via lenken under og fyll inn informasjon om boligen. Vi oppfordrer randabergsbuen til å melde fra om de har boliger til leie, sier prosjektleder Solbjørg M. Isaksen i Bygg og eiendom i Randaberg kommune.

    Gå til skjema for boligutleie

    Alle boliger er av interesse

    Randaberg kommune har mest behov for leiligheter, men er takknemlig for alle boliger de kan få tak i.

    — I tillegg til boenheter med flere soverom, er vi interessert i ettroms leiligheter eller hybler. Ta kontakt via skjemaet, så hjelper vi til med mer informasjon og henviser til rett instans, selv om boligen ikke skulle være godkjent for utleie, sier Morten Gundersen.

    Bygg og eiendom avgjør om boligen har de kvalitetene kommunen har bruk for.

    — Etter at vi har fått inn skjemaene fra publikum blir det gjennomført befaring, der vi blant annet ser på høyder, rømningsveier og brannsikring, sier Morten.

    — Det er en nokså enkel prosess å få bruksendring for en bolig i dag, så fremt boligen er byggegodkjent før juni 2011. En godkjent bruksendring vil i tillegg øke verdien på huset.

    Bygg og eiendom sjekker Finn.no for å finne flere boliger. Noen av disse boligene er godkjent for varig opphold, mens andre krever bruksendring. Det kan alltids være en god ide å få bruksendret boligen sin, da det hjelper med å gjøre boligen sikker og vedlikeholde brannkrav.

    — Noen må kanskje gjøre en litt ekstra jobb for bruksendring, som for eksempel å bytte til store nok vindu for rømningsvei, men det er en god løsning på sikt, forteller Morten.

    De leter etter alle typer leiligheter, det er behov for både hybler og familieboliger.

    — Har du en leilighet som du vet blir ledig i løpet av året, gi beskjed nå. Da kan vi uansett begynne med kartlegging, sier han.

    NAV

    NAV Arbeids- og velferdsetaten

    Mottaksbarnehage 

    Solbakken barnehage har åpen barnehage. Denne er åpen hver tirsdag mellom kl. 09.30 og 13.30. 

     

    Introbasen på Grødem skole  

    På Grødem skole er det en egen avdeling, Introbasen, for alle skolebarn med et annet morsmål enn norsk. Her er det først og fremst norskopplæring, gjennom forskjellige faglige aktiviteter.

    Det er grupper for ulike aldre, og lærere som snakker ulike språk, også ukrainsk. Her har flere av de ukrainske barna som har kommet til Randaberg begynt. Elevene har vanlig skoledag, og de som har lang avstand til skolen vil få skoleskyss. Elevene kan være tilknyttet introbasen opp til ett år, deretter vil de være elever ved den skolen som ligger nærmest bostedadressen sin. Høsten 2022 vil det være rundt 50 elever ved introbasen. 

    Det vil være språkopplæring videre på nærskolen. Elevene vil bli kjent med sin nærskole mens de er på introbasen. Elevene starter på Introbasen så snart som mulig etter at de er bosatt i kommunen.

    Biblioteket er både en møteplass og et sted for læring. Ikke minst er det gratis tilgang.

    Randaberg folkebibliotek sitt tilbud kan du lese om her

    Biblioteket tilbyr gratis tilgang til pc og til internett, med mulighet for å skanne og skrive ut dokumenter.

    Роздрукуваті документ, перевірте електронну пошту, отримати допомогу

    Бібліотека пропонує безкоштовний доступ до комп’ютера та Інтернету з можливістю сканування і друку документів.

    Fritid

    Avdeling Fritid hjelper barn og unge inn i fritidsaktiviteter.

    Vi informerer også foreldre/voksne om aktuelle tilbud.

    I Randaberg har vi godt samarbeid på tvers, og det er mange både i kommunens tjenesteapparat og i frivillig sektor som arbeider for at barn og unge skal få like muligheter, og for at alle barn skal få delta i minst en fritidsaktivitet uavhengig av foreldres økonomi.

    Lag og foreninger i Randaberg

    Ta kontakt med oss, dersom du:

    • Har spørsmål om Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge
    • Vil vite mer om hvilke kultur – og fritidsaktiviteter vi har i kommunen
    • Ønsker en prat om hvilke muligheter vi har for støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge

    Kontaktperson: Janet Sande Tunge

    telefon: 930 17 426

    e-post: Janet.sande.tunge@randaberg.kommune.no

    Andre tilbud: 

    Kvinner møter kvinner

    Møteplassen Kvinner møter kvinner er stedet hvor du kan møte andre kvinner, for å bli bedre integrert i lokalmiljøet. Kvinner møter kvinner har faste møtetider og program for året. I tillegg til norsktrening er det utveksling av tradisjoner knyttet til høytider, kosthold, fysisk aktivitet, førstehjelp, håndarbeid, tur. Det viktigste er å bli kjent med andre, utveksle erfaringer og få snakke norsk.

    Kvinner møter kvinner

    Språkkafe

    Språktrening er utrolig viktig, og flere dager i uken kan du trene på norsk i Randaberg. 

    Språkafe, Frivillighetens hus: Tirsdager klokka 18.00-20.00

    Språkkafe, Randaberg menighet: Mandager klokka 18.00-19.30 

    Petras garderobe

    Mandager klokka 11.00-13.00 kan det leveres og hentes klær og diverse utstyr gratis i kjelleren på Harestad skole. Det kan også være åpent andre dager, men det blir da publisert på Facebook

     

     

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?