Ekstreme historier

Det var sterke historier de to fortalte;
om tilfeldigheter (som gjorde at de ble inkludert i de ekstreme gruppene), om isolasjonen (fra tidligere venner og foreldre), om tilhørigheten (blir sett og hørt og tatt på alvor i de ekstreme miljøene), og om hvordan de til slutt kom seg ut av miljøet.

I dag har begge samme mål og fokus: å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom i Norge.

- Den beste måten å forebygge radikalisering og ekstremisme er ved å ta ungdommen på alvor, sier de.

• Veileder: Forebygging av radikalisering (2015)

- Det ligger ikke i genene
- Hat er noe en person lærer å føle –
det er ikke noe som ligger i genene. Jeg ble ikke født med hatet i meg. Jeg lærte det. Hvordan og hvorfor kan sikkert diskuteres, og det er klart at omstendigheter, meninger, følelser og negative opplevelser bidro til at mitt hat ble formet så sterkt at det til slutt tok over min personlighet. Men det befriende var at jeg også kunne lære at hatet ikke var en naturlig del av min person, og at jeg kunne velge det bort. Igjen var det erfaringer, kunnskap og opplevelser som hjalp meg å innse at det jeg hadde forfektet så sterkt, var feil. Den lærdommen tok jeg konsekvensen av, og belønningen er livet i gave, har Tom Olsen skrevet i boken "Bak nynazisme" (Cappelen Forlag - 2002).

Foredragsholderne Yousef Bartho Assidiq og Tom Olsen sammen med Hilde Hebnes og Vibeke Gjertsen (t.h.) fra Randaberg kommune.

- Et fellesskap som ikke rommer alle
- Jeg tror det snart er på tide å innrømme at vi ikke har klart å skape et fellesskap som klarer å romme alle. Det er ikke en ubetydelig, liten andel av befolkningen som føler de ikke passer inn i de konforme rammene som er satt for det norske A4-samfunnet. Blant dem som faller utenfor finnes det en god del minoriteter, men også mange etniske nordmenn.

- Dersom vi virkelig skal ha en sjanse til å skape et samfunn der alle kan føle tilhørighet, er vi nødt til å bli flinkere til å snakke om det ubehagelige og det vanskelige. Jeg synes vi skal starte i dag, skriver Yousef på hjemmesiden til JustUnity.

Tom Olsen.

Hva kan en gjøre ute i kommunene for å forhindre at flere blir ekstremister?
- Jeg tror vi først må fokusere mer på enkeltmennesket og ta mennesket på alvor, sier Tom Olsen. - Noen ganger blir unge voksne dratt inn i de ekstreme miljøene, ikke fordi de trives med det og ønsker det, men fordi de her finner et sted med tilhørighet og et sted de tror kan gjøre noe med livet deres. Ekstreme miljøer tilfredsstiller mye de behovene du har der og da, fordi du aldri tidligere har blitt lyttet til, aldri har blitt respektert.

50 fagfolk - fra kommunen, NAV, Randaberg videregående skole og politiet fikk høre sterke historier fra to tidligere ekstremister.

Men hvem svikter, om noen?
- Vi ser det samme med unge muslimer i dag, som etter Charlie Hebdo-angrepet. De unge sier at "de fortjener det". "Når Profeten blir tegnet, så må de forvente å få svar". Men i stedet for å sende disse unge inn til rektor, som ble gjort før, kontakter nå skolene oss (JustUnity, red.anm.) og ber om at vi kommer og snakker med elevene i klassen. I klasserommet snakker vi om viktigheten av ytringsfrihet. Ytringsfriheten er særlig viktig for oss som minoriteter, for uten denne friheten kunne vi ikke forsvart oss dersom noe urettferdig skjer. Når de samme elevene kommer ut fra klasserommet, sier de at de forsvarer Charlie Hedbo og forsvarer ytringsfriheten, sier Yousef Assidiq.

Yousef Assidiq.

- Vi tar ungdom på alvor
- I stedet for å gjøre de unge elevene til skurker, til krimininelle og til pøbler, tar vi de på alvor og har sagt at: Ja, vi skal diskutere det du tenker, det du er bekymret for og det du er opptatt av, men da må du tåle å bli utfordra på det også.

- Jeg tror mange på skolene er redde for å ta disse diskusjonene, og kanskje også er bekymret for det som skal komme, avslutter Yousef Assidiq.