- Gratulerer med dagen!

Kjære Randabergbuer - kjære alle sammen.

Gratulerer med dagen!

Jeg er veldig stolt av å kunne ønske dere velkommen til Randaberg's nye storstue - vår egen Randaberg Arena. Det er sikker mange som har vært her før, men det også nokså sikkert at mange er her for første gang. Til de av dere som er her for første gang – se dere om – dette er mer enn imponerende, og vi kan være stolt av denne mektige storstuen som nesten alltid er full-booket, ja av både barn og voksne. Slik har den vært fra dagen den åpnet 12 januar i 2012.

Som jeg allerede har vært inne på i min hilsen i programbladet for 17. mai - så skal vi være forsiktige med å tukle med innarbeidete tradisjoner. Alle som for eksempel har prøvd å endre ruta for 17. mai-toget vet hva slag rabalder det fører til.

Noen fortalte meg at været har vært dårlig siden jeg ble valgt til ordfører, og for at dette ikke lengre skulle henge over meg, og for å gjøre til skamme begrepet om at "alle snakker om været, men ingen gjør noe med det" så har vi satt værgudene i sjakk matt ved å invitere dere alle inn til Randaberg Arena.

Når det nå er sagt så håper jeg vi nå kan innføre en ny tradisjon om at Randaberg Arena kan tjene til vår felles og værforutsende 17 mai feiring.

Randaberg 90 år
Vi har nylig hatt Landsbyfestival i Randaberg. Her markerte vi blant annet at Randaberg har blitt 90 år som kommune. Historikeren Birger Lindanger, som har skrevet bygdebøkene om vår kommune, holdt da et foredrag om prosessen som ledet fram mot at Randaberg fikk sin selvstendighet etter vår 85-årige unionstid med Hetland kommune.

Min forgjenger og Randabergs aller første ordfører fra 1922 av, Andreas Harestad, sa at dette var som å få "sette bein under eget bord". Det er dette 17. mai også handler om: Når vi for 199 år siden fikk for egen grunnlov så handlet det nettopp om å få sette bein under eget bord i egen nasjon.

Med nasjonaldagen feirer vi vår selvstendighet som nasjon og demokrati – et demokrati som stadig settes på prøve.

Demokratiet og nasjonaldagen skal vi nok feire ekstra neste år når grunnloven får sitt 200-års-jubileum. Jeg inviterer dere allerede nå til å komme med gode forslag og ideer til hvordan vi skal feire dette jubileet.

Stemmerett 100 år
I år er det også en annen grunn til å stoppe opp litt ekstra ved årets 17. mai feiring av demokratiet. Ikke bare skal vi alle gå til stemmeurnene til et spennende stortingsvalg, om det skal bli Erna eller Jens – om det skal blåblått, blågult, rødgrønt, eller noen andre kombinasjoner av regnbuens farger, men som ordfører skal jeg på en dag som dette la partipolitikken ligge, og valg være valg. Det jeg imidlertid vil ha frem er at det ikke er alle land i verden som har et fritt og demokratisk valg hvor alle har stemmerett.

Selv i Norge – og da i et historisk perspektiv er denne retten av ganske ny dato. Om tre uker, den 11. juni, er det faktisk 100 år siden alle norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge ble med det et av de aller første landene i verden som innførte allmenn stemmerett. Det var bare New Zeeland, Australia og Finland som var før oss, men Norge var den første suverene staten som ga alle stemmerett. Det kan vi være stolte av, og gir også et godt bilde på hvordan vi ser på likestilling og likeverd.

Jeg siterer: "Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seieren skulle komme så stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om».

Dette sa en av de store stemmerettspionerene fra den tiden, Gina Krog, etter avstemningen som førte til allmenn stemmerett i 1913. Da var det 28 år siden hun hadde tatt initiativet til den første foreningen som kjempet for kvinners stemmerett i Norge. Og det var 23 år siden Stortinget for første gang behandlet et forslag om at kvinner skulle få stemmerett på like vilkår som menn. Den gang, i 1890, falt det med 44 mot 70 stemmer.

Kvinnene i Randaberg
Hvem er det som har ført kampen for likestilling her lokalt? Det er nok kanskje ikke grunnlag for å peke ut enkeltpersoner eller organisasjoner, men jeg har likevel lyst til å nevne Antonette Vistnes som var den første kvinnen som ble valgt inn i et politisk styre i Randaberg da hun ble valgt inn i fattigstyret i 1932. Vår første kvinnelige ordfører fikk vi imidlertid først i 1980 med Berit Brunvann.

Det er imidlertid ikke kanskje først og fremst partipolitikken som har vært den viktigste arenaen for kvinners plass i lokalsamfunnet. Historisk sett er det i stor grad gjennom organisasjons- og foreningslivet at kvinnene i Randaberg har stått på og påvirket samfunnsutviklingen. Helselag, misjonsforeninger og husmorlag har spilt en viktig rolle.

Stemmerettjubileet faller sammen med 75-årsjubileum for opprettelsen av Bondekvinnelaget i Randaberg, men det går en klar linje mellom de to jubileene samtidig som det kanskje er en klar sammenheng. Da pionerkvinner i Randaberg som Guri Ånestad og Tora Raustein gikk i bresjen og startet Bondekvinnelaget i 1938 var et av de overordnede målene å styrke kvinners rettigheter i lokalsamfunnet.

Både gjennom engasjement i politiske saker som ferieordninger for bondefamiliene og gjennom praktisk kultur- og folkeopplysningsarbeid var de sentrale byggere av lokalsamfunnet Randaberg. Bondekvinnene har bidratt til utviklingen av det som i dag framstår som en moderne grønn landsby.

Likestilling og kamp mot urett i dagens samfunn
Som en ryggmargsrefleks kan vi nok reagere med avsky når vi gjennom TV-ruta, internett eller andre kanaler blir presentert for undertrykking og diskriminering som begås i andre land, under regimer som vi alle tar avstand fra. Organisasjoner som Amnesty International og Human Right Watch gjør en fantastisk jobb med å jobbe for både enkeltskjebner og den systematiske undertrykkelsen som skjer slike steder.

Det er imidlertid en fare for at vi i møte med disse grelle kontrastene til vårt eget samfunn kan bli blinde for diskriminering og urett som skjer i vårt nærmiljø, i vårt lokalsamfunn eller i vårt eget land. Fortsatt ser eksempler på at kjønn, legning, etnisk og kulturell bakgrunn eller andre faktorer er til hinder for at enkeltpersoner kan får delta på lik linje som alle andre.

Sammen må vi derfor hver dag arbeide for at vi fanger opp mangfoldet i samfunnet og jobbe for likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, hudfarge, opprinnelse, legning, kulturell eller etnisk bakgrunn.

Vi-dagen
Nå skal vi feire dagen og hygge oss videre her i vår nye storstue i Randaberg Arena. Regner med at den yngre garde allerede er godt i gang med å innta ubegrensede mengder av pølser, is og brus.

Jonas Gahr Støre sa i fjorårets 17. mai-tale. Dette er den største "vi-dagen" i året. Han sa videre:

Det er summen av små og store bånd som vever dette langstrakte, spredt bebygte landet sammen. Som gir det farger. Når vi blir testet, er det styrken av begrepet "vi" som avgjør at Norge er et godt land å leve i for alle.

Ha en flott 17. mai-feiring videre og igjen gratulerer med dagen.