Du er her: Hjem / Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er skatt som betales til kommunen ut ifra en fastsatt takst på eiendommen.

Innhold

    Rammer og retningslinjer

    Sammen med inntektsskatten til kommunen, er eiendomsskatten med på å dekke kostnadene til ulike tjenester for alle innbyggerne. 

    For skatteåret 2019 har kommunestyret vedtatt slik beskatning:

    Beskrivelse

    For bolig- og fritidseiendommer betaler du 3 promille av skattetaksten i eiendomsskatt, etter at bunnfradraget er trukket fra. En godkjent boenhet er lik et bunnfradrag. Det gis ikke bunnfradrag for eiendommer som ikke er bolig- og fritidseiendommer. Andre eiendommer betaler 7 promille av skattetaksten i eiendomsskatt. Det skrives ikke ut eiendomsskatt dersom skatten er mindre enn 50 kroner.

    Eiendomsskatten er knyttet til eiendommen, ikke person. Dersom flere eier en bolig sammen, må de selv samordne betalingen. 

    Taksering

    Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkelen, som er et offisielt register over grunneiendommer, adresser og bygninger. Registeringer i Matrikkelen skjer i henhold til registeringsinstruks utgitt av Statens kartverk.

    For skatteåret 2019 vedtok kommunestyret videreføring av følgende fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens § 7a:

    • Fylkeskommunale anlegg
    • Private barnehager
    • Idrettsanlegg
    • Anlegg tilhørende ideelle lag og organisasjoner
    • Samfunnshus
    • Bedehus
    • Småbåthavner

    Fritaket innvilges etter søknad, og etter de retningslinjer loven gir.

    Søknad om fritak

    I tillegg videreføres det fritak av eiendomsskatteloven § 7, bokstav b, for fredete bygninger og verneverdige bygninger som har historisk verdi for eiendomsskatt.

    Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter og Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

    Innbyggere som har særlige grunner som gjør det særs urimelig at de betaler eiendomsskatt kan søke om nedsettelse eller ettergivelse, jamfør eiendomsskattelovens § 28. Enslige minstepensjonister, eller to minstepensjonister som bor sammen, og som kun har formue i egen/felles bolig, kan søke om fritak med denne begrunnelsen.

    Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer, jamfør eiendomsskatteloven § 25.

    Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

    Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt er utnevnt av kommunestyret. Sakkyndig nemnd behandler klager på utskrevet eiendomsskatt eller eiendomsskattetakst. Nemnda består av 3 medlemmer med like mange varamedlemmer. Nemnda er valgt for kommunevalgperioden.

    Medlemmer:
    Øystein Thorsen (Frp), leder
    Olav Sande (Sp), nestleder
    Kirsti Gjerde (H)

    Varamedlemmer:
    David Harestad (MDG)
    Eivind Vistnes (Ap)
    Olav Nybø (V)

    Klagenemnd for eiendomsskatt

    Klagenemnd for eiendomsskatt er utnevnt av kommunestyret. Klagenemnda behandler klager på eiendomsskatt som ikke har fått medhold hos sakkyndig nemnd (i klage på utskrevet eiendomsskatt eller eiendomsskattetakst). Nemnda har dobbelt så mange medlemmer som sakkyndig nemnd, 6 medlemmer. Valget følger kommunevalgperioden.

    Medlemmer: 
    Thor Magne Larsen (H), leder
    Turid Nygård (Ap), nestleder
    Tone Gjerde (Frp)
    Ingve Lerang (V)
    Helge Todnem (KrF)
    Bjørn Vistnes (Sp)

    Varamedlemmer:
    Kjell Nordbø (KrF)
    Eirik Øverland Sande (Sp)
    Renate Kolnes (H)
    Walter Raustein (Frp)
    Eva Walde Lund (Ap)

    Eiendomsskatt - klage (overtakst) ved ilagt eiendomsskatt

    Å kreve overtakst vil si at du klager over skattetaksten. Skattetaksten er den verdien huset/eiendommen er satt til, og som danner grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. 

    Veiledning

    Kravet om overtakst – klage på eiendomsskatt skal være skriftlig og leveres eiendomsskattekontoret innen seks uker etter at skattelisten er lagt ut. Skattelisten legges ut 1. mars til offentlig ettersyn og skatteseddel blir sendt den enkelte skatteyter. Eiendomsskattekontoret kan rette faktiske feil i skatteutskrivningen så lenge skatteåret ikke er ute. Innen samme frist kan eiendomsskattekontoret skrive ut skatt på eiendommer det ved feil ikke er blitt utskrevet eiendomsskatt på. Er det begått en feil til ugunst for skatteyteren, kan det utskrevne beløpet også rettes etter skatteårets utløp.

    Fra og med skatteåret 2009 har Randaberg kommune benyttet takstene som ble utarbeidet under den alminnelige takseringen i kommunen. Disse takstene er ikke blitt justert i løpet av perioden.

    Kriterier og vilkår

    Følgende forhold kan du klage på:

    • Feil i areal.
    • Feil antall bunnfradrag.
    • Feil bruk av sjablonger.
    • Feil etasjefaktor.
    • Feil ved rettsanvendelsen, f.eks. feil verdsettelsesprinsipp.
    • At drifts- eller produksjonsmidler feilaktig er tatt med ved takseringen.
    • Feil ved skjønnsutøvelsen, f.eks. ved bruk av indre/ytre faktor.
    • Saksbehandlingsfeil, f.eks. manglende besiktigelse av eiendommen.
    • Om en eiendom er verk, bruk eller næringseiendom.
    • Om en eiendom ligger i eiendomsskatteområdet.
    • Myndighetsmisbruk og brudd på likhetsprinsippet.

    Forhold som i utgangspunktet ikke kan påklages

    • Kommunestyrets vedtak om å skrive ut eller videreføre eiendomsskatt.
    • Området for eiendomsskatt.
    • Hvilket utskrivningsalternativ i eiendomsskatteloven som benyttes.

    Dersom eiendomsskattekontoret mottar klager over forhold som ikke kan påklages, vil vi informere klager om dette.

    Klageprosessen

    Klageskjema

    Husk at du må begrunne klagen. Klagen sendes til post@randaberg.kommune.no eller som brev til: Randaberg kommune, eiendomsskattekontoret, postboks 40, 4096 Randaberg.

    Har du spørsmål?
    Ta kontakt på telefon 51 41 41 00 eller send e-post.

    Klagefrist
    Klagefristen er seks uker gjeldende fra 1. mars. Dette er dagen skattelisten blir lagt ut til ettersyn. Klager som fremsettes etter seksukers-fristen vil bli behandlet dersom klager eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det finnes særlige grunner som tilsier at klagen blir prøvd.

    Behandling av klage
    Randaberg kommune har med hjemmel i eiendomsskatteloven, § 20, etablert en sakkyndig nemnd og en klagenemnd for eiendomsskatt. Eiendomsskattekontoret vurdere om klagen er fremsatt rettidig. Dersom klagen skal behandles, skriver eiendomsskattekontoret innstilling i saken og oversender klage og innstilling i saken til sakkyndig nemnd.

    Sakkyndig nemnd kan ta klagen til følge, ta den delvis til følge eller ikke ta klagen til følge. Dersom klagen tas delvis til følge, har klager rett til å klage den nye taksten inn for klagenemnda for eiendomsskatt. Dersom klagen ikke tas til følge går saken direkte videre til klagenemnd for eiendomsskatt for endelig vedtak.

    Både sakkyndig nemnd og klagenemnd står fritt til å prøve alle sider ved taksten, og trenger ikke begrense seg til klagers anførsler. Taksten kan dermed overprøves både til gunst og ugunst for klager.

    Du må betale selv om du klager
    Eiendomsskatten skal betales med fastsatt sum til fastsatt tid, selv om utskrivningen er påklaget, jf. eiendomsskatteloven § 25, tredje ledd. Du må betale eiendomsskatten til forfall selv om du klager. Hvis klagen tas til følge, vil pengene betales tilbake i ettertid.

    Rettslig prøving, jf. eiendomsskatteloven § 23
    Den som er misfornøyd med eiendomsskatteutskrivingen kan gå til vanlig søksmål mot kommunen. For søksmål og namsrettstvister om eiendomsskatt gjelder skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd og § 15-6 første og andre ledd og skattebetalingsloven § 17-1 fjerde og femte ledd tilsvarende. Kommunen er part i saken.

    Frister ved søksmål
    Etter skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd, må søksmål fra den skattepliktige være reist innen seks måneder etter at enkeltvedtak om skattefastsetting ble sendt skattyter. Etter utløpet av seksmånedersfristen kan eiendomsskatteutskrivingen i utgangspunktet heller ikke bringes inn til prøving ved namsretten. Skattekrav kan likevel bringes inn for namsretten til prøving innen en frist på 3 måneder "etter den forføyning det klages over", dog ikke etter at skattekravet er forfalt og legalpant dermed er inntrådt.

    Renteplikt, jf. eiendomsskatteloven § 26
    For eiendomsskatt som er innbetalt for sent, eller som skal betales tilbake, skal det svares renter. Rentegodtgjørelsen er fastsatt i kongelig resolusjon 18.12.1987 nr. 977.

    Foreldelse/panterett, jf. eiendomsskatteloven § 27
    Etter foreldelsesloven § 2 foreldes kravet på eiendomsskatt etter 3 år, regnet fra den dag plikten til å innbetale eiendomsskatten oversittes. Eiendomsskatten, samt påløpte renter og eventuelle kostnader ved inndrivelse, er sikret ved lovbestemt pant i eiendommen. Pantekravet har prioritet foran alle andre heftelser i eiendommen og har rettsvern uten tinglysning, jf. eiendomsskatteloven § 27, jf. panteloven § 6-1. Den lovbestemte pant bortfaller imidlertid 2 år etter at den siste termin skulle vært betalt, med mindre namsretten før dette tidspunkt har mottatt begjæring om tvangssalg.

    Selv om begjæring om tvangssalg innkommer rettidig, kan panteretten bortfalle dersom fullbyrdelsen ikke fortsettes uten unødig opphold, jf. panteloven § 6-3.

    I stedet for å inndrive eiendomsskatten ved tvangssalg av den faste eiendom, kan kommunen med hjemmel i eiendomsskatteloven § 27, annet punktum, gjennom namsmannen ta pant i andre formuesgoder som tilhører eieren av den skattepliktige eiendom. Eiendomsskattekravet er et tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3, nr. 5, som innebærer at kommunen slipper å gå veien om dom for eiendomsskattekravet. En slik panterett foreldes etter 3 år fra det tidspunkt siste eiendomsskattetermin skulle vært betalt.

    Lover
    Eigedomsskattelova § 3 og § 8A-3 § 14, § 19, § 20 og § 25.

    Eiendomsskatt - krav om omtaksering av eiendom

    Å kreve omtaksering av en eiendom vil si at du i perioden mellom 2 alminnelige takseringer (som foregår hvert tiende år) ber om at eiendommen takseres på nytt. Skattetaksten er den verdien huset/eiendommen er satt til, og som danner grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Skattetaksten skal settes til eiendommens alminnelige omsetningsverdi.

    Omtaksering av enkelteiendommer

    Reglene om omtaksering i § 8 A-3 femte og sjette ledd regulerer adgangen til å fastsette ny takst i takstperioden når det har inntrådt vesentlige verdiendringer etter siste taksering av eiendommen. Her er det ikke tale om å rette feil ved opprinnelig taksering, men å endre takstvedtaket fordi det har blitt «feil» på grunn av senere inntrådte forhold. Den nye taksten får normalt bare virkning for utskrivingsvedtakene fremover i tid, men hvis omtakseringen skyldes tidligere inntrådte verdiendringer, kan det bli spørsmål om det nye takstvedtaket gir grunnlag for å rette tidligere års utskrivingsvedtak etter reglene i § 17.

    Takstperioden i eiendomsskatten er 10 år, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-3 andre ledd. I løpet av 10 år vil det skje betydelige forandringer av bygningsmassen – nybygg, tilbygg, riving, fradeling osv. Det vil også kunne forekomme varige verdiendringer på enkelteiendommer eller grupper av eiendommer av årsaker som ligger utenfor eiendommene selv, for eksempel utbygging av infrastruktur i nærområdet eller at de økonomiske forutsetningene for en bransje eller en enkeltbedrift faller bort eller blir vesentlig svekket. Det er derfor nødvendig med en adgang til å fastsette nye takster for enkelteiendommer innenfor 10 års perioden. Bestemmelser om dette er gitt i eiendomsskatteloven § 8 A-3 femte og sjette ledd.

    Eiendomsskatteloven § 8 A-3, femte ledd, regulerer de tilfeller hvor det det har skjedd fysiske forandringer på eiendommen / takstobjektet. I slike tilfeller skal eiendommen omtakseres.

    Bestemmelsen lyder:
    "Omtaksering av ein eigedom skal skje når det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane:

    a) eigedomen er delt
    b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller
    c) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen".

    Det er sakkyndig nemnd som tar stilling til om det er grunnlag for omtaksering etter femte ledd, og som i tilfelle fastsetter ny takst. En del typetilfeller som utløser plikt til omtaksering etter femte ledd:

    • Ved deling av en grunneiendom oppstår ett eller flere nye takstobjekter, mens det opprinnelige får et mindre areal.
    • Ved seksjonering oppstår en rekke nye takstobjekter – en form for deling.
    • Ved brann og rivning forandres bygningsmassen.
    • Ved nybygg og tilbygg forandres bygningsmassen.

    Eiendomsskatteloven § 8 A-3 sjette ledd regulerer de tilfellene hvor omstendigheter utenfor eiendommen / takstobjektet har eller hevdes å ha ført til vesentlige verdiendringer på eiendommen. I disse tilfellene gjelder det ingen plikt til omtaksering. Omtaksering må begjæres, og det beror på nemndenes skjønn om det er grunnlag for å omtaksere.

    Bestemmelsen lyder:
    "Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret".

    Pris

    Når omtaksering kreves av skattyteren, skal skattyteren dekke kostnadene.

    Veiledning

    Krav om omtaksering skal være skriftlig og leveres til eiendomsskattekontoret.

    Klage

    Eiendomsskatteloven § 19 gir skattyteren rett til å klage på så vel takstvedtak som utskrivingsvedtak. I en klagesak vil spørsmålet være om det vedtaket som påklages var feil da det ble truffet. Fordi et takstvedtak kan påklages flere år etter at det ble truffet er det viktig å skille mellom det som etter sitt innhold er en klage på opprinnelig takst, og det som i realiteten er en begjæring om omtaksering på grunn av senere inntrådte forhold.

    Vilkår

    Omtaksering skal skje hvis:

    • det er foregått deling av eiendom.
    • bygninger på eiendommen har brent.
    • bygninger er blitt revet eller lignende.
    • det er oppført nye bygninger på eiendommen med en antatt verdi på minst 10.000 kr.
    Lover

    Eigedomsskattelova § 3, § 33 og § 8A-3.

    Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse

    Du kan søke om å få nedsatt eller ettergitt eiendomsskatten hvis det har oppstått forhold som gjør det svært urimelig å innkreve den. Eksempler på slike forhold er sykdom, brann eller naturkatastrofer.

    Særlige grunner

    Innbyggere som har særlige grunner som gjør det særs urimelig at de betaler eiendomsskatt kan søke formannskapet om nedsettelse eller ettergivelse, jf. eiendomsskattelovens § 28. Enslige minstepensjonister, eller to minstepensjonister som bor sammen, og som kun har formue i egen/felles bolig, kan søke om fritak med denne begrunnelsen. Men merk at det gjelder strenge vilkår, og ordningen skal brukes kun i helt særskilte tilfeller.

    Formannskapet har lagt til grunn at søkere som mottar bostøtte fra Husbanken, kan være berettiget nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt. Bostøtten fra Husbanken er en statlig, behovsprøvd støtteordning for personer med lav inntekt og høye boutgifter. Dette skal dermed tillegges vekt ved eiendomsskattekontorets forberedelse av søknader om nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt og oppgis i søknadene til formannskapet / Klagenemnd for eiendomsskatt.

    Strenge vilkår

    Dette skal praktiserer som strenge vilkår og det skal således svært mye til for at skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Det bør unngås en liberal praksis som er egent til å svekke den alminnelige betalingsmoralen. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse.

    Minstepensjonister/minste pensjonsnivå

    Det er ikke anledning å foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt for bestemte grupper, for eksempel pensjonister/minstepensjonister.

    Minstepensjonister kan ikke fritas på generell basis. Men dersom en minstepensjonist ikke har særlig formue og inntekt og de heller ikke bor kostbart kan dette gi adgang til å sette ned eller ettergi eiendomsskatten i en konkret sak. Størrelsen på minste pensjonsnivå (tidligere minstepensjonist) avhenger av sivilstatus. Om en er gift eller samboende, avhenger minste pensjonsnivå også av ektefelles/samboers inntekt og pensjon.

    Brann eller annen skade på eiendommen

    Ved brann eller annen skade på eiendommen kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse helt eller delvis av eiendomsskatten inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført.

    Utsettelse kan for eksempel være aktuelt til et dødsbo er overtatt til privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. Hvis en skatteyter har så stor formue at han med rimelighet kan betale eiendomsskatten, vil vilkåret for nedsettelse/ettergivelse ikke være oppfylt.

    Lav inntekt og økonomiske vanskeligheter

    Ved midlertidige økonomiske vanskeligheter, for eksempel lavere inntekt på grunn av sykdom eller ulykke, kan det innvilges nedsettelse eller ettergivelse dersom skatteyter ikke har formue som til å betale eiendomsskatten med. I første omgang skal det vurderes utsettelse av innbetaling. Ved permanent lav inntekt skal det gjøres en helhetsvurdering av det konkrete tilfellet der det skal vurderes om betaling av eiendomsskatt vil gi sterkt urimelige utslag.

    Anstrengt økonomi, som følge av høy gjeldsbelastning, gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning bør henvises til å søke gjeldsordning.

    Likebehandlingsprinsippet

    Likhetsprinsippet i skatteretten innebærer at likeartede faktiske omstendigheter skal gi like skatterettslige virkninger. Dersom vi ettergir skatten til en skatteyter med betalingsproblemer, må vi også ettergi skatten til andre skatteytere som er i en tilsvarende situasjon. Likhetstanken er et såkalt allment rettsprinsipp. Eksempel minstepensjonist vs. småbarnsfamilie.

    Konkret helhetsvurdering

    Det er viktig at det gjøres en konkret helhetsvurdering av den aktuelle skatteyteren. Andre skatteytere i kommunen kan ha innvendinger mot at en annen skatteyter får satt ned eller ettergitt skatten når ikke de eller andre får det. Da bør en være trygg på at det er foretatt en forsvarlig vurdering av dette enkelttilfellet og at vedtaket ikke er i strid med likebehandlingsprinsippet.

    Målgruppe og søknadsskjema

    Se spesielt eiendomsskatteloven § 3 og § 28. Se også kommunens egne vedtekter om eiendomsskatt.

    Søknader om nedsettelse etter ettergivelse skal skje på eget søknadsskjema. Informasjonen i søknaden skal være oppdatert for søknadstidspunktet.

    Eiendomsskatt - nedsettelse, utsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt

    Eiendomsskatt - nedsettelse, utsettelse eller utgivelse av eiendomsskatt (PDF)

    Behandling av søknad

    Vedtaket fattes for 1 år om gangen. Eiendomsskatten skal betales selv om en søker om nedsettelse eller ettergivelse. I behandlingen av søknaden foretas en individuell og konkret vurdering av søkerens behov for nedsettelse eller ettergivelse. Følgende faktorer kan tas med i vurderingen: inntekter, bankinnskudd, aksjer/fond, andre eiendommer, annen formue, gjeld, andre eiere, eiendommens verdi. Det hører til unntaksregelen at en søker får nedsettelse eller fritak for eiendomsskatt.

    Har en søker en bolig som kan selges og erstattes med en rimeligere bolig er dette en mulighet for å kunne betale eiendomsskatten. Kan boligen belånes er det ikke særlig urimelig å kreve eiendomsskatt. Har søker kapitalinntekter/andre inntekter har en ikke særs grunn. Det å være pensjonist kan i seg selv ikke anses som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatten.

    Avgjørelsen om nedsettelse eller ettergivelse skal fattes av formannskapet.

    Klage

    Det er ingen lovbestemt rett til å klage. Du kan imidlertid søke på nytt hvis du mener at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst eller situasjonen har endret seg.

    Eiendomsskatt - søknad om fritak

    Enkelte eiendommer er unntatt fra eiendomsskatt. Det gjelder for det første statseiendom som blir brukt til visse nærmere angitte allmennyttige formål eller av statsmakten, forsvaret og til samferdsel på nærmere angitte vis. Unntaket gjelder bare eiendommer som staten eier direkte, og ikke eiendom eid gjennom selvstendige rettssubjekter. Også eiendom som kommunen eier direkte er fritatt etter denne bestemmelsen.

    Fritak

    Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 5 vil følgende eiendommer blir fritatt for eiendomsskatt dersom de oppfyller følgende kriterier:

    § 5. Fri for eigedomsskatt er:

    a) Eigedom som staten eig, så langt - eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa.
    - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v.
    - eigedomen har historisk bygg eller anlegg
    - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg, avgrensa leirområde eller militært øvingsområde
    - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål
    - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål
    b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda.
    c) Kyrkjer.
    d) Eigedomar som kommunen sjølv eig.
    e) Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg.
    f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt.
    g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt.
    h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.
    i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.
    j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller naturreservat i medhald av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno
    k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.

    Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 7 kan kommunestyret velge å frita helt eller delvis eiendommer for eiendomsskatt. De eiendommer som vanligvis får fritak etter denne bestemmelsen er eiendommer eid av stiftelser eller institusjoner hvis formåle er av nytte for kommunen, fylket eller staten. Eiendomsskatteloven § 7 har følgende ordlyd:

    «Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
    a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.
    b) Bygning som har historisk verde.
    c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
    d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen»

    Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må kommunestyret fatte vedtak om videreføring av eiendomsskatt for kommende skatteår. Kommunestyret bør årlig ta stilling til om og i så fall i hvilken grad det skal gis fritak fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7. Kommunestyret står fritt til å avgjøre om fritak etter § 7 skal innrømmes.

    Veiledning

    Søknad om fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5 eller § 7 rettes til eiendomsskattekontoret, som utarbeider innstilling i saken. Søknadsfristen for fritak fra og med inneværende år, må sendes innen seks uker fra skattelisten legges ut. Søknader som sendes etter fristen vil kun kunne få virking fra og med neste kalenderår.

    Har du spørsmål?

    Kontakt oss på telefon eller send oss e-post.

    Saksbehandling

    Eiendomsskattekontoret utarbeider innstilling i saken. Søknaden og innstillingen blir deretter oversendt formannskapet. Kommunestyret fatter endelig vedtak i saken.

    Lover

    Eiendomsskatteloven § 5 og § 7.

    Retningslinjer

    Randaberg kommune sine retningslinjer om eiendomsskatt.

    Søknad

    Hent søknadsskjema her

    Har du spørsmål?

    Henvendelser og spørsmål om eiendomsskatt, søknad om betalingsutsettelse, søknad om nedsettelse eller ettergivelse, og søknad om fritak av eiendomsskatt kan du sende som brev til: 

    • Randaberg kommune, eiendomsskattekontoret, postboks 40, 4096 Randaberg,
    • eller via e-post: post@randaberg.kommune.no,
    • eller via telefon: 51 41 41 00.
    Ofte stilte spørsmål

    GEBYR
    Spørsmål: Jeg ønsker å etablere eFaktura for eiendomsgebyrene. Hvordan gjør jeg dette?
    Svar: På faktura er det oppgitt kundenummer. Det er 2 måter å opprette en eFakturaavtale:

    1. ved å godkjenne avtale om eFaktura når du betaler faktura i nettbanken,
    2. eller at du søker opp Randaberg kommune blant eFaktura-tilbyderne i nettbanken og registrerer inn kundenummer som eFaktura-referansen. Merk at eFaktura-referansen er knyttet til eiendommen faktura gjelder for, og ikke kundenavnet på faktura.

    Spørsmål: Jeg ønsker å etablere AvtaleGiro for eiendomsgebyrene. Hvordan gjør jeg dette?
    Svar: På faktura er det påført Kid-nummer. Det er 2 måter å opprette en AvtaleGiro-avtale:

    1. ved å godkjenne avtale om AvtaleGiro når du betaler faktura i nettbanken,
    2. eller at du kontakter banken din, og oppgir Kid-nummeret som du finner på faktura.

    Merk at AvtaleGiro-referansen er knyttet til eiendommen faktura gjelder for, og ikke kundenavnet på faktura.

    Spørsmål: Når skal faktura betales?
    Svar: Faktura blir sendt ut 2 ganger i året, betalingsfristene er ca. 1. april og 1. oktober.

    Spørsmål: Vi har fått tillatelse til å rive et bygg, men på faktura blir vi fortsatt belastet med kommunale gebyrer for bygget.
    Svar: For at et bygg skal kunne registreres som revet i matrikkelen, må søker ha sendt inn erklæring for avfallshåndtering (se Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving) og dokumentasjon som viser frakobling fra offentlig nett (målsatt skisse). Vannmåler må være avlest og innlevert til Randaberg kommune.

    Spørsmål: Jeg har kjøpt/solgt eiendom i terminperioden, og må vel ikke betale hele faktura?
    Svar: Faktura sendes ut til den som står som hjemmelshaver for eiendommen på faktureringstidspunktet. Dersom eiendommen blir solgt senere, bør faktura deles mellom kjøper og selger. Faktura må allikevel betales i sin helhet til kommunen på forfallsdato. Avregning er noe kjøper og selger selv må foreta seg imellom, eller ved hjelp av eiendomsmegler.

    EIENDOMSSKATT
    Spørsmål: Vi har fått tillatelse til å rive et bygg, men vi betaler fortsatt eiendomsskatt for bygningen. Hva gjør jeg?
    Svar: For at et bygg skal kunne registreres som revet i matrikkelen, må søker ha sendt inn erklæring for avfallshåndtering (se Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving) og dokumentasjon som viser frakobling fra offentlig nett (målsatt skisse). Vannmåler må være avlest og innlevert til Randaberg kommune. Eiendomsskatten beregnes per 1. januar for skatteåret, og et bygg må ha fått status som revet før dette. Hvis et bygg i løpet av året får status som revet, vil det blir skrevet ut eiendomsskatt ut året for bygningen.

    Spørsmål: Hvilke opplysninger er offentlige?
    Svar: All informasjon i eiendomsskattelista er offentlig. Du får selvsagt innsyn i alle forhold egen eiendom i vårt eiendomsskatteregister, men opplysninger om naboens eiendom er begrenset til det som står i eiendomsskattelista.

    Spørsmål: Kan jeg få se grunnlaget for beregningen av eiendomsskatten for min eiendom?
    Svar: Ved å ta kontakt på telefon 51 41 41 00, e-post eller ved personlig fremmøte kan du få tilgang på eget grunnlag for beregning av eiendomsskatten. Grunnlaget sender vi til den som står oppført som tinglyst eier av eiendommen.

    Spørsmål: Kan jeg få se eiendomsskatten for andre eiendommer?
    Svar: Nei, det bare mulig å få innsyn i data om en eiendom som du er tinglyst eier av. Tilgang til eiendomsskatten for andre eiendommer får du gjennom eiendomsskattelistene. De legges ut for gjennomsyn for nytt skatteår på vår nettside og i servicetorget fra cirka 1. mars og i 6 uker.

    Spørsmål: Hvilken promillesats har Randaberg kommune for den kommunale eiendomsskatten?
    Svar: For skatteåret 2019 er det vedtatt en skattesats på 3 promille for bolig- og fritidseiendommer og 7 promille for andre typer eiendommer.

    Spørsmål: Det står "tus 3,00" på regningen på kommunale gebyrer. Hva betyr dette?
    Svar: "Tus" er en forkortelse for "tusendeler/promille". Kommunen har for tiden en promillesats på 3,00 for beregning av eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer, og 7,00 promille for andre typer eiendommer.

    Spørsmål: Hvem skrives skatten ut på?
    Svar: Melding om skattetakst sendes kun til eier (hjemmelshaver eller fester). Av praktiske grunner kan eiendomsskatten i noen tilfeller være skrevet ut på den som bruker eiendommen, eller forretningsfører. Slike endringer må være meldt skriftlig med underskrift fra eier og den som skal betale regningen.

    Spørsmål: Hvem får regningen hvis det er flere eiere til samme eiendom?
    Svar: Regningen blir sendt til den som står oppført først i grunnboka da kommunen ikke kan splitte opp skatten og sende regning til hver av eierne. Hvordan eiendomsskatten fordeles, er en sak mellom eierne.

    Spørsmål: Hvilke områder i kommunen blir det skrevet ut eiendomsskatt på?
    Svar: Randaberg kommune har eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen.

    Spørsmål: Hvorfor er skattetaksten lavere enn omsetningsverdien?
    Svar: Utgangspunktet i eiendomsskatteloven er at takstgrunnlaget skal tilsvare eiendommens omsetningsverdi, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-2. Kommunene kan godt fastsette verdien lavere enn omsetningsverdien.

    Spørsmål: Hvorfor tar en ikke utgangspunkt i ligningsverdien til eiendommen?
    Svar: Randaberg kommune har valgt å benytte seg av sjablongmodellen ved taksering. Da fastsetter en standard kvadratmeterpris for ulike type eiendommer. Deretter justeres nivået ut i fra flere andre momenter som for eksempel indre og ytre faktor, etasjefaktor. Du finner mer informasjon i våre retningslinjer på vår nettside.

    Spørsmål: Ligningsverdien på boligen min er langt lavere enn eiendomsskattetaksten. Hvorfor det?
    Svar: Ligningsverdien på boliger fastsettes av skatteetaten, og utgjør for primærboliger 25 prosent av den beregnede markedsverdien. Ligningsverdien er uten betydning for eiendomsskattetaksten.

    Spørsmål: Jeg har en annen verditakst fra banken, har dere gjort en feil?
    Svar: Eiendomsskattetakst og verditakst er to forskjellige typer takster. Du kan lese mer om hvordan eiendomsskattetaksten er fastsatt andre steder på denne nettsiden.

    Spørsmål: Dersom du ligger uforholdsmessig høyt i forhold til andre?
    Svar: Det er et grunnleggende hensyn ved skattleggingen at like tilfeller skal behandles likt. Selv om kommunens takst ligger innenfor omsetningsverdien, kan det derfor være et selvstendig grunnlag for klage dersom taksten på din eiendom, relativt sett, ligger mye høyere enn sammenlignbare eiendommer. Dette er imidlertid et relativt vanskelig klagegrunnlag å nå frem på, fordi det godtas at takstene er forholdsvis grovmaskede. Du må nok derfor i praksis kunne påvise vesentlige og gjennomgående avvik, for å nå frem på dette grunnlaget. Vi anbefaler at du tar kontakt med oss for en gjennomgang av forskjellene.

    Spørsmål: Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min. Hvorfor?
    Svar: Dette er fordi en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. En måte å få eiendomsskatten over på hytteeier er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen eller fradele en egen festetomt.

    Spørsmål: Bunnfradrag for boenheter.
    Svar: Det gis et bunnfradrag på 733.000 kr for hver godkjent boenhet på eiendommen. Bunnfradragets størrelse kan endres av kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Boenheter som er fullført i løpet av skatteåret, får først virkning på eiendomsskatten fra neste skatteår. 

    Eksempel på boligtakst:

    • Takst: 2.500.000 kr
    • Bunnfradrag for 1 boenhet: - 733.000 kr
    • Eiendomsskattegrunnlag = 1.767.000 kr
    • Eiendomsskatten er 3 promille av skattegrunnlaget, i dette tilfellet 5.300 kr, som betales over to terminer.

    Eksempel på næringstakst:

    • Takst: 10.000.000 kr
    • Eiendomsskattegrunnlag: 10.000.000 kr
    • Eiendomsskatten er 7 promille av skattegrunnlaget, i dette tilfellet 70.000 kr, som betales i to terminer.

    Dersom det er godkjente boenheter på en næringseiendom, gis det bunnfradrag for disse hvis de brukes til bolig.

    Spørsmål: Kan jeg få utført en egen takst (av en vanlig takstmann) og kreve at den heller skal brukes?
    Svar: Nei. Både verditakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom sakkyndig nemnd, har fastsatt takst har det vært et overordnet mål å sikre likebehandling av eiendommene. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til når de takserer en eiendom.

    Spørsmål: Hvordan kan jeg klage på eiendomsskatten?
    Svar: Klagefristen er 6 uker. Alle klager må være skriftlige og undertegnes av klageren. Der er ikke noe eget skjema for slike klager, så det skrives i klartekst hva klagen gjelder. Det er viktig å få med hvilken eiendom klagen gjelder. Denne informasjonen finnes i det innrammede feltet på skattetakstbrevet.

    Spørsmål: Når behandles klagen?
    Svar: Klagene behandles fortløpende etter at klagefristen er utløpt. Omhyggelig klagebehandling gjør imidlertid at det kan ta lang tid før avgjørelse foreligger. Klagen behandles først av eiendomsskattekontoret. Faktafeil (for eksempel feil areal er oppført) korrigeres av eiendomsskattekontoret. Klagen blir så behandlet i nemnda for eiendomsskattesaker som består av 3 politikere. Kan ikke nemnda avgjøre saken i skatteyters favør, går klagen videre til behandling hos klagenemnda som består av 6 politikere. Nemnda for eiendomsskatt og klagenemnda er oppnevnt av kommunestyret for å bestemme retningslinjer for hvordan takseringen skal gjennomføres, behandle takstforslagene, og behandle klager.

    Spørsmål: Hvor sendes klagen?
    Svar: Klagen sendes som brev til:
    Randaberg kommune, v/eiendomsskattekontoret, postboks 40, 4096 Randaberg, eller som e-post: post@randaberg.kommune.no. Klagen merkes med «Klage på eiendomsskatt». Bruk eget klageskjema, eller ta kontakt med servicetorget.

    Spørsmål: Kan jeg søke om fritak?
    Svar: Noen eiendommer skal ha fritak. Dette gjelder for eksempel landbrukseiendommer som er i drift som gårdsbruk. Andre eiendommer kan få fritak. Hvilke eiendommer som kan få fritak, følger av § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak de ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori. Kommunestyret har vedtatt fritak for enkelte ikke-kommersielle stiftelser eller organisasjoner, for eksempel idrettslag, grendehus og barnehager. Dersom du mener at en eiendom skulle hatt fritak, og ikke har fått det, kan du søke / melde fra skriftlig til kommunen om dette. Vanlige boligeiendommer, fritidseiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

    Spørsmål: Jeg bor i et borettslag og jeg ønsker å klage på eiendomsskatten. Hvordan gjør jeg det?
    Svar: Det er borettslaget som eier boligene, og selv om du har en eksklusiv bruksrett til boligen, er det bare styret i borettslaget som kan klage på eiendomsskatten. Ta derfor kontakt med styret i ditt borettslag.

    AREALBEREGNING
    Spørsmål:
    Hvordan blir arealene på min bolig beregnet?
    Svar: Det arealgrunnlaget som Randaberg kommune bruker er bruksareal per etasje. Bruksareal er alt areal innenfor ytterveggene (innvendige mål) per etasje. Det inkluderer boligareal og annet areal (innervegger, boder, ganger, trapper, hagestuer, innglassinger, uinnredet etasjer/rom osv.). For at bruksareal skal være måleverdig må takhøyden være 1,9 m eller mer. I etasjer med skråtak er måleverdig areal 0,6 m utenfor der takhøyden er 1,9 m på begge sider. Dette er regler for beregning av bruksareal etter Norsk Standard NS 3940 og de ble bestemt av politikerne i Randaberg da eiendomsskatt ble innført. Arealene er utregnet etter tegningene i byggesaksarkivet, eller fra takseringsprosjektet i 2009 der alle bygg i kommunen ble gjennomgått.

    Spørsmål: Jeg mener arealet på faktura er feil. Hva må til for å få det endret?
    Svar: Ved mistanke om feil kan du sende en e-post. Det kan bli foretatt en ny vurdering av tegningene i byggesaksarkivet. Hvis det ikke foreligger tegninger i arkivet eller man fortsatt er uenig, må man sende inn skriftlig dokumentasjon som plan- og snittegninger og/eller bilder som beviser feilregistrering.

    Spørsmål: Arealene på faktura stemmer ikke med det jeg rapporterte inn til Skatt vest i 2010?
    Svar: Arealet du sendte Skatt vest var boareal (areal for P-rom). Arealet på faktura er bruksareal (BRA). Randaberg kommune bruker ikke Skatt vest sine tall i beregning av eiendomsskatt.

    Spørsmål: Jeg har nettopp kjøpt en leilighet i en blokk. Hvorfor stemmer ikke arealet oppgitt på faktura med det jeg fikk oppgitt da jeg kjøpte leiligheten?
    Svar: Hvis du bor i et seksjonert boligsameie har hver seksjon en eierandel/andelsbrøk som brukes som fordelingsnøkkel. Denne andelsbrøken er et tinglyst eierforhold som ble oppgitt ved seksjonering. Det er seksjonens andel i seksjonssameiet. I et seksjonssameie har du en eksklusiv bruksrett for en gitt del av bygget og eier tomt og bygning i sammen med de andre seksjonseierne. Det samlede bruksarealet for bygget på eiendommen fordeles etter andelsbrøken for hver seksjon. Dette er grunnlaget for eiendomsskatten og kommunale gebyrer for vann og avløp. Du betaler altså ikke bare for din egen leilighet, men også for din andel av fellesarealer som ganger, trapper, boder, innglassing og eventuelt annet.

    Spørsmål: Jeg har satt opp en uisolert innglassing av terrassen. Disse arealene regnes vel ikke med på avgiftene? Og hva med uisolert vinterhage?
    Svar: Innglasset terrasse og uisolert vinterhage regnes som annet bruksareal ved beregning av eiendomsskatt, men ikke på vann og avløp. Bruksareal er alt areal innenfor ytterveggene (innvendige mål) for hver etasje. Det inkluderer P-rom/boareal og annet areal (innervegger, boder, ganger, trapper, hagestuer, innglassinger, uinnredet etasje/ rom osv.). For at bruksareal skal være måleverdig må takhøyden være 1,9 m eller mer. I etasjer med skråtak er måleverdig areal 0,6 m utenfor der takhøyden er 1,9 m på begge sider.

    FEIEGEBYR
    Spørsmål: Hvorfor må vi betale for feiing og tilsyn når ildstedet ikke er i bruk?
    Svar: Alle som har ildsted tilknyttet pipe må betale.

    Spørsmål: Hva må jeg gjøre for å slippe å betale for feiing og tilsyn?
    Svar: Ildstedet må fysisk fjernes fra pipeløpet, og hull etter ovnsrøret i pipen mures igjen.

    Spørsmål: Hvorfor får vi regninger hvert år, når vi kun får feiing og tilsyn hvert fjerde år?
    Svar: Totalbeløpet for feiing og tilsyn er delt opp og fordelt ut på fire år. Så hvert år betaler du en fjerdedel av beløpet.

    Spørsmål: Hvorfor har jeg fått feiegebyr når bygget er revet?
    Svar: Ta kontakt med branninspektør/fagansvarlig hos Rogaland Brann og Redning IKS, på e-post: torbjorn.torkelsen@rogbr.no, eller telefon 416 68 972. I tillegg må du sende en e-post til: post@randaberg.kommune.no.

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?