På leting etter mikroplast i strandkanten

Fredag var elever fra klasse 4C og hele syvende klassetrinnet på Grødem skole i full aktivitet i strandkanten for å finne ut hvor mye mikroplast det er på Sandestranda.

I tillegg til å rydde stranden etter mikroorganismer i sanden, skal elevene finne ut hvor plasten de samler inn kommer fra. Med andre ord driver skolens elever og ansatte miljøforskning, i samarbeid med genetiker og forsker Rachel Leigh Davis fra USA, som nå er utplassert ved Universitetet i Tromsø.

Bildet: Naturfaglærer Elise Fredriksen ved Grødem skole (på kne) forklarer og drøfter med elevene mengden avfall de har plukket de to siste timene på Sandestranda. 

Utveksling av språk og fag

— Rachel og Grødem skole ble faktisk spleiset via en app, forklarer naturfaglærer Elise Fredriksen ved Grødem skole.

— Rachel er her på utveksling via et studentstipend og utveksling mellom USA og Norge. Som genetiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, og som en del av stipendordningen, oppfordres de til å besøke andre steder i Norge og å lære norsk. 

— Det var via en app hvor vi lærer språk jeg kom i kontakt med Rachel. Etterhvert fant vi ut at, oi, hun er forsker, oi, jeg er naturfaglærer, og oi, skal vi finne ut et prosjekt sammen? Etter denne språkutvekslingen, kom Rachel nedover fra Tromsø. Nå skal vi prøve å finne ut hvor mye mikroplast det er på Sandestranda, sier Elise Pedersen.

10 000 kvadratmeter med strand

— Det første vi gjør er å velge ut noen kvadratmeter store felt, ulike steder på stranda. Deretter graver vi i sandfeltet og forsøker å sile ut plastpartiklene fra sanden. Selv om Sandestranda blir rydda tre ganger per år, så finner vi likevel plast her, skjult i sanden, sier naturfaglæreren. 

— Elevene gjør i dag ulike forsøk. Senere skal vi gjenta disse forsøkene, slik at de kan etterprøves. Det er jo det naturfaglige i dette, når du gjør et forsøk, at du kan gjøre det igjen, og at vi kan etterprøve. Det er viktig å tenke på at elevene blir opplært til å være kritiske til den informasjonen de får, at de vet hvordan ordentlig forskning foregår og at de har vært med på det selv, avslutter Elise Pedersen.

Både et miljøeksperiment og rydding av strand

Er det mer eller mindre plast her enn du trodde?

— Jeg er urolig, fordi dette var en ren strand. På en strand som blir ryddet jevnlig, tre ganger hvert år, burde og skulle det vært mindre makroplast-søppel enn det som ligger her nå, forklarer Rachel Leigh Davis.

For å finne de bittesmå plastartiklene, mikroplasten, bruker de spesielle siler. Mye av det som er silt ut er organisk materiale, men de finner også mindre partikler av plastikk. 

—  Elevene vil etter denne dagen ute, gå tilbake til laboratoriet og bruke mikroskop for å finne ut hvor plasten kommer fra. Dette er både et mikroplast- og miljøeksperiment, parallelt med at vi rydder stranden for rusk og rask. Disse strendene her nede i sør gir elevene en god mulighet til å lære hvordan vi kan påvirke miljøet, sier Rachel Leigh Davis.

Her viser elev Aleksander Egeland Hegreberg metoden for "fangst" av mikroplast:

Behov for unge forskere

— Dette eksperimentet på stranda er spennende. I og med at Randaberg kommune er den grønne landsbyen, så vi må se og finne ut hvor grønn den egentlig er, sier Elise Pedersen.

Hun mener den grønne landsbyen burde satse mer på unge forskere.

— Jeg vet ikke om det er satt av penger til dette i budsjettene til kommunen, men det er klart at det er ganske mange som kan bli engasjert til å gjøre et godt arbeid lang kysten vår.

— Dette er helt klart en spennende bestilling. Gjelder dette bare den grønne marka eller har det med hele miljøet i kommunen å gjøre. Det vi gjør nå signaliserer at det handler om miljøet vårt, og det må vi understøtte på et eller annet vis, følger Per Jarle Marsli opp, rektor ved Grødem skole.

Berekraft er på alle sine lepper, og er en del av læreplanen.

— Det er viktig å rydde sammen med Clean Shores, men dette forskningsarbeidet er med på å gjøre det mer vitenskapelig. Kvaliteten på elevenes arbeid øker, og forhåpentligvis også læringen. Dersom vi kan gjøre dette hvert år, så kan vi bruke denne forskningen videre for å se om det blir mer eller mindre plast langs strendene.

— Så håper jeg at elevene, når de blir voksne, blir mer bevisst på disse tingene enn det vi voksne er nå, sier Per Jarle Marsli.

Har ryddet på Sandestranda i åtte år 

Bildet: Det er nok ikke ofte Hogne Kile, daglig leder ved Clean Shores, setter seg ned i sanden. Helt siden 2016 har han ryddet strendene i Randaberg, i godt samarbeid med skoler og friluftsrådene i regionen.

Clean Shores er en global organisasjon som jobber for å organisere arbeid og opprydding langs kyst- og strandsonen i samarbeid med frivillige. Fredag ryddet de sammen med elevene fra Grødem skole. 

— I år er det åttende året vi rydder på Sandestranda, en strand vi rydder minimum tre ganger hvert år, forteller leder Hogne Kile.  

Hva finner du på Sande og på de andre strendene i Randaberg? 

— Åh, alt fra plastbåter, til colaflasker, alt mulig innanfor husholdning, og masse plastposer.

— Når vi kommer til nye plasser og begynner å rydde, så starter vi der vi parkerer. Og der vi parkerer finner vi allerede 50 sneiper og ulike snusbokser, som vi gjorde i dag på Sande. Deretter går vi ned til stranda, der vi finner tau og fiskeutstyr, leker og plastbøtter. Vi kan finne alt fra større ting, som vi må ringe friluftsrådene for å få hentet og dradd med seg ved hjelp av motoriserte verktøy, til mindre ting som vi kan bære selv. 

— Teiner finner vi ofte. Skvettlapper på lastebiler også. Det varierer ekstremt. 

Samarbeidet med skolene i Randaberg strekker seg tilbake til 2016 og 2017. 

— Vi samarbeider veldig godt med Jæren friluftsråd, som er velvillige og kommer hvor som helst og henter boss som vi har samlet. I tillegg samarbeider vi med kommunene, med skolene og med IVAR, et samarbeid som er veldig viktig for oss. Skolene i Randaberg var blant de første skolene i regionen Clean Shores begynte å samarbeide med.

Merker du økte plastmengder, eller er dette konstant?

— I 2015 og 2016 ryddet vi alle strendene i Randaberg for første gang, meter for meter. Da brukte vi gjerne to timer på å rydde 200 meter. Nå kan vi kanskje komme så langt som en kilometer på to timer. At det har effekt å rydde er derfor veldig lett å se. Og effekten i dag er jo at du ser det med en gang. Det var søppel her da vi kom i dag, men det er ikke søppel når vi går. Det er sånn vi vil ha det, sier Hogne Kile.

Bildet: Tung bør for noen av disse elevene, fra venstre Susanne, Malin, Emilia, Hanna, Jøran og Elda.