Du er her: Hjem / Om kommunen

Om oss

Historien til Randaberg strekker seg 13 000 år tilbake i tid.

Innhold

    Fakta om Randaberg kommune

    Randaberg ble utskilt fra Hetland som egen kommune 1. juli 1922. Randaberg ligger som Jærens nordre spiss, med Stavanger som nærmeste nabo. Kommunen grenser også mot Sola i sørvest (i sjø), Rennesøy kommune i nordøst og Kvitsøy kommune i nordvest.

    Innbyggere: 11 170 (per 01.07.2019).
    Boliger: 3 927 (per 19.11.2011, jf. folke- og boligtellingen).
    Husstander: 4 347 (per august 2015).
    Areal: 24 km2 (og er dermed landets minste landkommune). 
    Ordfører: Jarle Bø (Sp).
    Varaordfører: Øystein Stjern (KrF).
    Rådmann: Magne Fjell.

    Randaberg kommune

    Besøksadresse:

    Randaberg kommune
    4070 Randaberg

    Bilder fra Randaberg

    Kommunehuset i Randaberg

    Rådmann og ordfører har kontor på kommunehuset i Randaberg sentrum.

    Her kan du lese om utstmykkingen av inngangspartiet til kommunehuset

    Befolkningen

    Aktuelle befolkningstall for Randaberg kommune er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

    Navnet "Randaberg"

    Bygda Randaberg har fått namnet etter garden Randeberg. På Randabergfjellet sto kirka, her bodde presten, her sto varden og her bodde Jon Torbergsson, den mektigste mannen som noen gang har bodt i Randaberg.

    Randabergsangen

    Har du sangstemme, kan du synge Randabergsangen her, til tonefølge av "Mot i brystet", velkjent for de fleste.

    Sang til Randaberg

    Tilegnet Randaberg Songlag i 1912.

    Tone: "Mot i brystet".

    Randaberg, vår fagre bygd, med grøne voll og vangar.
    Blåe hav med øy og skjær ligg rundt ikring.
    Her bur folket trygt og fritt på fedregardar mange.
    Gamal odel er av alt den beste ting.
    Her dei ligg i rad: Rygg og Harestad,
    Sande Bø og Viste, Goagrend.
    Her med stend på sagastad, men nemner oppatt Goa, i frå Håkons skibreida so er ho kjend.

    Randaberg med blaute myr og lyng og steinut lende.
    Havet burar, stormar riv og regnet driv.
    Mørke tankar smyg seg inn i hug og sinn kan hende,
    sut og saknad, mismot svart i hjarta riv.
    Stormen stilna av, stilt vert borut hav, sol frå blanke himmel voner gjev.
    Tru og von og trufast arbeid er vårt adelsmerke,
    fedres ande sterk forvisst om bygda sviv.

    Her i Randaberg på ny skal song og gleda vakna,
    livsens gleda rein og klår i unges barm.
    Song og ungdoms tru me mang ein gong har sakna,
    livet var så fullt av sut og sorg og harm.
    Kom då jenta, gut: syng, syng, syng det ut,
    det som djupast inn i hjarta brenn.
    Opp og fram mot ljos og lukka vil me alle stemna
    og med tru og voner visst at me kjem fram.

    H. Midtun.

    13 000 år gammel historie

    Kommunen er fra gammelt av mest kjent som en jordbrukskommune. Klimaet er mildt, og noen av de første bosetterne i Norge slo seg til her. I Vistehola (Svarthola), en viktig turistattraksjon, er det funnet spor etter bosetting 6 000 år f.Kr. Randabergs historie strekker seg 13 000 år tilbake i tid.

    Steinaldermannen (eller Randabergmannen), statuen på torget i Randaberg sentrum, er satt opp for å minne oss om de tidligste farene etter mennesker i Randaberg. Randabergmannen ble avduket 23. september 1989.

    Her kan du lese historien til Randabergmannen

    Kommunevåpenet

    Som en del av historien kan du også lese mer om kommunevåpenet. På slutten av 1970-tallet, eller helt i begynnelsen 1980-tallet, gav Randaberg kommune ut til sine innbyggere et informasjonsskriv. I denne brosjyren blir "Randabergfolk utfordret til å si sitt om hva de ønsker – eller ikke ønsker – som kommunevåpen".

    Her kan du lese om kommunevåpenet

    Organisasjonskart

    Rådmannen

    Rådmann: Magne Fjell
    Telefon: 51 41 41 00
    Mobil: 915 56 545 
    E-post: magne.fjell@randaberg.kommune.no 
    Besøksadresse: Kommunehuset, Randabergveien 370, 4070 Randaberg
    Postadresse: Postboks 40, 4096 Randaberg

    Randaberg kommune har 9 tjenesteområder. Ledergruppen består av rådmannen og sjefer for de ulike tjenesteområdene, totalt 10 personer.  

    Her kan du lese mer om rådmannen og hans ledergruppe.

     

    Vi er språknøytral kommune

    Randaberg kommune er språknøytral, som innebærer at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer.

    I en språknøytral kommune kan ansatte selv velge om de vil skrive på bokmål eller nynorsk. 

    Forståelig og klart språk

    Som språknøytral kommune er Randaberg opptatt av å være et godt språklig forbilde, og samtidig bidra til at innbyggerne eksponeres for både bokmål og nynorsk.

    Men uansett skriftspråk, vi skal bruke et forståelig og klart norsk språk når vi kommuniserer med våre innbyggere. Dette kravet står fast enten vi skriver på nynorsk eller bokmål.

    Mer om språk

    Av 428 kommuner i 2015 var 157 nøytrale, 113 hadde nynorsk som tjenestemål, mens 158 hadde bokmål som tjenestemål. 

    Bruken av bokmål og nynorsk i statlig virksomhet er regulert av «Lov om målbruk i offentleg teneste» (Mållova). I loven står blant annet:

    • Mållova understreker at bokmål og nynorsk er «likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune». 
    • Statsorgan, som dekker hele landet, er språklig nøytrale. 
    • Når du henvender deg skriftlig til statlige myndigheter, skal du få svar på samme målform som du selv benytter. 
    • Skjema og dokument fra landsdekkende statlige organ, som f.eks. førerkort eller skattemelding, skal være tilgjengelig på begge målformer.
    • I hverdagen har loven mest å si for statlige organ. Kommunene kan velge hvilken målform de krever i skriv fra staten. Et slikt valg kaller vi "målvedtak".
    • Kommunene kan også velge å være «nøytrale» - som Randaberg. 

    Vi er også den grønne landsbyen

    Visjonen om den grønne landsbyen oppstod høsten 2005, i forbindelse med revisjon av kommuneplanen 2003-2015.

    I 2005 hadde Randaberg slagordet "Trivsel, kvalitet og service" som visjon. Dette var egentlig ikke en visjon, mer et slagord til bruk i reklamesammenheng for Randaberg kommune, i og utenfor kommunens grenser.

    Fra 2005 til 2007 jobbet administrasjonen og politikerne gjennom en omfattende prosess med revisjon av kommuneplanen 2007-2020. Arbeidet med visjonen gikk parallelt med selve kommuneplanrevisjonen. Det var enighet om å finne en visjon som kunne skape samlingskraft og angi retning.

    I Randaberg er ordet landsby som begrep første gang nevnt på 80-tallet, i forbindelse med daværende sentrumsplan.

    Før kommuneplanen ble lagt ut på en omfattende høringsrunde, var det enighet om at identiteten til Randaberg skulle være en del av høringen. Randaberg skulle være en grønn landsby, og høringsinnspillene på kommuneplanen viste at dette var riktig vei å gå.

    Den 6. desember 2007 ble kommuneplanen og visjonen vedtatt: "Sammen skaper vi den grønne landsbyen"!

    Våre forutsetninger
    • Norges minste landkommune, 24 km2
    • 11 170 innbyggere (per 01.07.2019).
    • Befolkningstetthet på 400 personer per km2 i Randaberg (tilsvarende er 44 personer per km2 i Rogaland og 14 per km2 i Norge)
    • 14 tettest befolkede i Norge
    • Det tar cirka 10 minutt å sykle til sentrum fra hele kommunen

    Hvorfor grønn?

    • 65 prosent av arealet i kommunen er dyrket landsbruksjord
    • Norges største persilleproduksjon
    • De første potetene - gitt til kongen
    • Ung befolkning
    • Fokus på miljø, energi og klima

    Hvorfor landsby?

    • Nærhet
    • Livet mellom husene
    • Møteplasser
    • Universell utforming
    • Trygghet
    • Ett sentrum
    • Bruk av sykkel
    Logoen "Treeet"

    Navnet "Den Grønne Landsbyen" og logoen "Treet" er en merkevare som symboliserer en rekke kvaliteter ved å bo og virke i Randaberg kommune.

    Logoen gjenspeiler at det er en moderne grønn landsby vi skal realisere.

    Den skal gi en opplevelse av nærhet – at dette er et tett samfunn hvor mennesker bryr seg om hverandre

    Grønnfargen symboliserer vekst – organisk, menneskelig og samfunnsmessig

    Den er jordnær – det demonstrerer at dette er et prosjekt som favner alle og er til gode for alle.

    Dette er noe vi bygger sammen!

    Treet i logoen er satt sammen av 114 håndavtrykk som er gitt av store og små innbyggere i Randaberg kommune.

    Gårder i Randaberg

    I høgmelllomalderen (1000-talet og 1200-talet) var det 21 gårder, eller hovedbruk, i Randaberg. I dag er det 225 landbrukseiendommer i kommunen. Sent på 1600-tallet var det færre gårdsbruk i kommunen totalt 17 bruk.

    Disse gårdene var:

    Her kan du lese mer om gårder i Randaberg - før og nå

    Attraksjoner

    Det er mye fint å se og oppleve i Randaberg - Den grønne landsbyen. Attraksjoner som fine sandstrender, turveier, Tungenes fyr, Vistnestunet og andre kulturminner, er vel verdt et besøk. I tillegg finnes det et rikt kultur- og idrettsliv i kommunen. Golfbane finner du på nordspissen av kommunen, cirka 5 km fra sentrum i Randaberg.

    Tungenes fyr

    Tungenes utgjør den nordlige enden av Jæren, og starten på innseilingen til Stavanger. Et fyr ble etablert her i 1828, etter initiativ fra både byborgere og sildefiskere. I dag er fyret kulturarena og museum og blir drive i samarbeid med Jærmuseet.

    Noen talglys i eit loftsvindu i Tungevågen leidde fiskarane inn til Stavanger, og silda gav byen store inntekter. Fyret blei seinare oppgradert og modernisert og utgjorde etter kvart eit viktig seglingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter siste utbygging i 1959 består anlegget av fire bygningar: fyrbygning, uthus, fyrvoktar- og fyrbetjentbolig.

    I 1984 blei fyret avfolka og erstatta med ei lykt på skjæret "Bragen" utanfor neset. Tungenes Fyr er i dag først og fremst eit kulturelt fyrtårn med eit mangfaldig aktivitetstilbod. I fyrbygningen kan du oppleva korleis fyrvaktaren og familien hans budde på 1930-talet, i uthuset finn du ulike temautstillingar.

    Kaféen tilbyr god kaffimat
    Tungenes og området rundt er populære utfartssteder for befolkningen i Sør-Rogaland og for turister. Naturopplevingane er storslåtte og rike i all slags vêr og til alle tider, med skipsleia utanfor har ein alltid ein følelse av at noko skjer her. Mange kombinerar besøket på Tungenes med ein gåtur i Tungevågen.

    Tungenes fyr er ein del av Kystverkmusea, etatsmuseum for Kystverket.

    Åpningstider
    Høst, vinter og vår er fyret åpent hver søndag kl. 12.00-16.00. I skoleferien åpent hver dag kl. 12.00-16.00. Fyret er stengt desember og januar.

    Utleie Tungenes fyr
    Tungenes fyr har lokaler til utleie for møter, kurs, runddager og vielse. Her kan du leie kafeen i den tidligere betjentboligen, hvor det kan dekkes til inntil 60 personer. Kafèen har middagstallerkener, desserttallerkener, bestikk, vinglass, kaffekopper, asjetter, termokanner, vaser og telysholdere, kaffetrakter og vaffeljern. 

    På dagtid i ukedagene kan kan vi tilby matservering. Kontakt servicetorget i Randaberg kommune på tlf. 51 41 41 00 for mer informasjon. Det er også anledning til selv å stå for tilbereding av mat på kjøkkenet på Tungenes fyr, eller bestille mat fra den leverandøren dere selv foretrekker. Du kan leie kafeen i den tidligere betjentboligen. Her kan det dekkes til inntil 60 personer. Vil du leie lokalet til kurs eller møte anbefales maks 40–50 personer. Kafeen har middagstallerkener, desserttallerkener, bestikk, vinglass, kaffekopper, asjetter, termokanner, vaser og telysholdere, kaffetrakter og vaffeljern.

    Det er mulig å sette opp partytelt, slik at antallet gjester kan økes. Vi har et moderne og velutstyrt kjøkken, med kjøleskap, fryseskap og komfyr. Det er god anledning for å lage en lunsj. Det er også mulig å avtale omvisning i fyrmuseet og aktuelle utstillinger. Det er ikke mulig med overnatting.

    Vistnestunet

    Vistnestunet er et komplett jærtun bestående av et jærhus/heimhus, grindebygd løe, eldhus, vindmaskin og utmark. De kulturhistoriske verdiene er store fordi gården og området gir kunnskap og innblikk i eldre byggeskikk, kulturhistorie og gårdshistorie.

    Vistnestunet er det best bevarte gårdsmiljøet fra slutten av 1800-tallet i Randaberg kommune. Gården eies av Randaberg kommune, men forvaltes av Jærmuseet. Driften er et samarbeid mellom disse to.

    Gårdshistorien
    Gården ble bygget cirka 1875 av tømmermann Tjerand Olsen Bø på bestilling fra ekteparet Rakel og Andreas. Sønnen Andreas Andreasson overtok gården i 1900 sammen med sin kone Ellen Serina Olsdotter fra Heiabruket på Vistnes. I 1941 fikk deres sønn Erling bruket. Plasseringen av byggene i tunet følger gammel skikk, og er basert på lang erfaring om hva som var nødvendig på det flate, værharde Jæren. Gården ble i 1975 gitt til det som den gang het Randaberg Bygdemuseum av tidligere eier Arthur Vistnes.

    Vistnestunet i dag
    I dag står gården hovedsakelig slik den sto på slutten av 1800-tallet, og drives som museumsgård med tilrettelagte opplegg. På gården har vi en flokk med norsk villsau, høner, haner og kaniner som representerer noe av dyreholdet som var der på slutten av 1800-tallet. Opplegg og arrangement foregår i gårdsrommet og ute samt i bygningene tilknyttet gården, en enestående mulighet for å skape stemning. Det foregår også skoleundervisning i regi av Jærmuseet.

    Turområder
    Vistnestunet er omringet av fantastiske turområder langs sjø og i skog. Det finnes krigsminner og fornminner i nærområdet. Vi har egen parkeringsplass ved gården med snuplass for buss. I skogen like ved finnes det gapahuk hvor det er muligheter for grilling. Det er opparbeidet grusvei for forenklet tilgang til denne. Moderne toalettfasiliteter og et lite kjøkken finnes på gårdsområdet.

    Tilrettelagte opplegg på gården
    Vi tilbyr følgende: 

    • Aktivitetsdager ca. én søndag i måneden i sesongen (april til september)
    • Ferieklubb for 1.-4. trinn hver sommer
    • Omvisninger og aktiviteter for alle aldersgrupper
    • Lag- og foreningstur
    • Opplegg for barnehager og skolefritidsordning
    • Pedagogiske program for skoleklasser
    • Teambuilding
    • Utleie
    • I tillegg skreddersyr vi gjerne arrangement etter ønske og behov.
    Vistehola og "Vistegutten"

    Vistehola - eller Svarthåla - er trolig dannet i slutten av siste istid - og har vært boplass i mer enn 7.500 år. Vistehola er en av våre eldste steinalderboplasser. Hola ble trolig til under siste istid og er nærmere 9 m dyp, 5 m bred og 3 m høy. De første menneskene slo seg til her omlag 6.000 år f.Kr. Med ulike mellomrom bodde det folk til her fram til folkevandringstida, omtrent 500 e.Kr.

    Vistehola ligger ved foten av en bratt, øst-vest-gående skiferknaus et par hundre meter opp frå stranda på nordsida av Vistevika. På avstand virker hola djup, mørk og hemmeleg. Difor kalte Randabergfolk staden for "Svarthåla", helt fram til arkeologer for 75 år siden byrja sine første undersøkingar, og endra navnet til Vistehola.

    De første utgravingene
    I 1907 foretok konservator Tor Helliesen ei mindre undersøking i hola sin austre del. Det vart funne restar etter ein gammal boplass og skjelettdelar av fleire menneske, blant anna eit nesten komplett skjelett av ein omlag 15 år gammal gut - Visteguten.

    Det 7.500 år gamle skjelettet av Visteguten er det mest komplette steinalderskjelettet vi har, og det tredje eldste skjelettfunnet i Noreg i det heile. I dag er den mørke hovudskallen og beina utstilte i ein glasmonter på Arkeologisk museum i Stavanger.

    Visteguten - 15 år og 1,25 meter høy
    Beinanalysane viser at Visteguten berre vart 15 år. Han raga knappe 1,25 meter over bakken og levde truleg saman med ei gruppe på 10–15 mennesker. De åt fisk, mye torsk, noe østers, muslinger, skarv, elg og villsvin.

    Det er laget modell av hodet til Visteguten på Arkeologisk museum i Stavanger. Modellen viser at Visteguten har hatt såkalla båtskalle, en medfødt misdannelse som gjør hodeskallen lang og smal. Arbeidet viser videre at den kortvokste gutten ikke var noen spjæling.

    - Et robust individ
    – Ut ifra denne rekonstruksjonen kan vi sjå at han må ha vore muskuløs, ja rett og slett eit robust individ. Så det er ikkje sikkert han har vore sjukleg, slik ein har trudd. Ut ifrå beinanalysane ser han ikkje sjuk ut, og han har ikkje andre misdanningar enn båtskallen, fortel Jenny Barber, masterstudent ved universitetet i Dundee i Skottland, som har laga modell av hovudet til den unge gutten.

    Panoramabilde Randaberg

    Her kan du se flotte panoramabilder tatt fra sentrum i Randaberg og fra Tungenes fyr.

    Panoramabildene vi presenterer på våre sider er tatt av Elfinn Færevåg fra Haugesund. Bildene ble tatt sommeren og høsten 2010.

    Webkamera

    I Randaberg kommune er det satt opp 3 webkameraer i samarbeid med Aftenbladet og Statens vegvesen.

    Tusenfryd er kommuneblomsten

    Tusenfryd (Bellis perennis) er kommuneblomst i Randaberg.

    Kåringen av tusenfryd som offisiell kommuneblomst i Randabert kommune skjedde under Høstmarken 20. september 2008.

    Her kan du lese mer om kommuneblomsten

    Randaberg si Amerikafane

    For 98 år siden sendte Randaberg kommune en vakker fane til USA, som gave til utvandrede randabergbuere. Fana er i dag i svært dårlig stand og er i ferd med å gå i oppløsning.

    Den gamle Amerikafana fra 1915 var i sin tid lagret på Bersageltun, helt siden tidlig på 90-tallet og fram til bygningen ble revet i november 2013. Fana er vakker med rød silkekappe, gullbokstaver og bilde malt direkte på silkeduken.

    Den gamle fana ble etterhvert erstattet av en ny fane, laget i 1957, etter vedtak i formannskapet (1956 og 1957) og heradstyret (19.02.1957).

    Her kan du lese mer om historien til Amerikafana i Randaberg

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?