Du er her: Hjem / Aktuelt / Ordførerens nyttårstale 2019

Ordførerens nyttårstale 2019

Her er talen ordfører Kristine Enger holdt under nyttårsmottagelsen i Varen Randaberg kulturscene første nyttårsdag.

Innhold

    Kjære alle sammen!

    Det er en fin tradisjon vi har med å møtes på denne måten, den aller første dagen i det nye året. Dette er en god dag å hedre noen av våre flotte innbyggere.

    Den første dagen i året er alltid en ny begynnelse. Derfor er det også en god dag for refleksjon. 

    • Hvor er vi i tiden?
    • Hvor er vi i livet?
    • Hvor skal vi hen?

    Min nyttårstale vil handle om disse tre spørsmålene.

    Hvor er vi i tiden?
    Å lese samtiden er vanskelig. Men det er nødvendig når vi skal gjøre valg for framtiden. Vi er allerede inne i det som kan kalles for den fjerde industrielle revolusjonen. Under den første industrielle revolusjonen, som startet i 1784, brukte vi vann og damp for å drive maskiner. Under den andre, i 1870, tok vi i bruk elektrisk strøm for å masseprodusere varer. Under den tredje, i 1969, tok vi i bruk elektroniske løsninger. Den fjerde, i 2016, går videre med roboter og automatisering.

    Den fjerde industrielle revolusjonen utvikler seg også mye raskere enn de tre foregående, og endringene kommer i et veldig hurtig tempo.

    Vi er også i en tid med et stort antall formidlingskanaler. Hva som er rett og falsk informasjon blir utydelig. Vi har en rekke sosiale medier med stor påvirkningskraft. Kanskje det mest urovekkende er at vi hele tiden blir foret på våre digitale flater med det som vi selv er opptatt av. For eksempel når vi søker etter noe på Google, det kan være en utenlandsreise, får vi opp masse reklamer for reiser i inn- og utland de neste dagene.

    Om det er roboter som plasserer oss inn i våre egne ekkokamre på denne måten, vet jeg ikke, men faren er stor for at vi går glipp av mye av det som er viktig. Vi kan lett forledes til å tro at de fleste mennesker tenker og handler som vi selv. Vi må derfor gjøre en ekstra innsats for å beholde oversikten. Vi kan ikke stole på at den informasjonen som bare kommer til oss er tilstrekkelig.

    Hvor er vi i livet?
    Vi er mange som stiller dette spørsmålet akkurat i dag, på årets første dag. Det spørsmålet er kanskje blitt vanskeligere å svare på. Hvordan kan vi vite hvor vi er i livet, når vi ikke fullt ut forstår hvilken tid vi lever i eller vet nok om framtiden?

    Hvem er vår tids vevere? Veverne mistet sitt arbeid i et stort antall i 1784, under den første industrielle revolusjonen. Hvordan vil de nye yrkene se ut? Hvilke yrker vil bestå? Det spås at de arbeiderne som raskest vil miste jobben, er de som arbeider med tall og saksbehandling etter gitte regler.

    Forfatteren og litteraturviter, Janne Stigen Drangsholt, sier til Stavanger Aftenblad: «Livet er ikke mulig å begripe om vi ikke gjør den om til en fortelling mens vi går. Hvis ikke blir alt bare kaos. Fortellingen er nødvendig for at vi skal forstå våre egne liv.»

    Det er klokt sagt. Jeg tror våre fortellinger om livet og fortellingen om Randaberg, om den grønne landsbyen, også henger sammen. For målet kan ikke bare være å lage en fortelling om livet, det bør være en god fortelling. Gode fortellinger om livet handler om tilhørighet, om trivsel og om livskvalitet. Det handler om et lokalsamfunn, der det er hjelp og støtte å hente om livet ikke er så bra som det kunne vært. En god fortelling om livet handler også om å kunne være til hjelp for andre.

    Jeg vil fortelle om tre satsinger som kommunen har startet opp med i 2018 og som gir oss nye muligheter til å skape den gode fortellingen.

    Den første muligheten er å være aktivitetsguide eller å spørre etter en aktivitetsguide. Mange opplever at det er vanskelig å komme i gang igjen med aktiviteter etter en sykdomsperiode. For de som mister livsledsageren sin kan det være tøft å gå ut på ting alene. En aktivitetsguide er en person, ung eller gammel, som hjelper en annen til å komme seg ut og treffe andre. Ofte inviterer aktivitetsguidene med på aktiviteter som de selv deltar på; som kor, trening eller turgåing.

    En annen mulighet er tilbudet «Rask psykisk helsehjelp», der kan vi få hjelp med angst og moderate depresjonsplager. Tilbudet er enkelt sagt - hjelp til selvhjelp.

    Den tredje muligheten er den nye Frisklivsentralen, der vi kan få hjelp til å endre levevaner, forebygge helseplager eller leve bedre med sykdom. For å kunne delta på det som skjer, er det viktig også å holde seg i god fysisk form. Her kan alle delta, ikke bare de som har en diagnose. På sentralen kan vi få «frisklivsresepten». Resepten gir 3 måneder med oppfølging og veiledning av en frisklivsveileder.

    Hvor skal vi hen?
    Vi har i høst laget et rykende ferskt forslag til ny kommuneplan for Randaberg. Der staker vi ut kursen for Randaberg fram mot 2030. God folkehelse er en gjennomgangsmelodi i planen.

    Det er vår visjon for Randaberg at vi sammen skal skape den grønne landsbyen. Da må det finnes plasser der folk kan møtes, trives og snakke sammen. Kommunen skal planlegge og legge til rette for at det sosiale limet får gode forhold. Slik som for eksempel her på Varen, på Landsbyhuset eller på Vardheim. Dessuten er ny RIL-stadion på beddingen, og det foreligger planer for en sandvolleyballhall i området ved Randaberg Arena. Hele dette området ved Torvmyrveien, med kulturscene, svømme- og idrettshaller, blir en eneste stor kultur- og idrettspark som er ganske enestående.

    Det er bare vi som innbyggere som kan skape innholdet i de sosiale møteplassene og som kan sørge for at alle, både unge og eldre, blir inkludert i fellesskapet. Mange er gode på dette i Randaberg, innen foreninger, lag, i idretten og i menighetene. Jeg kan ikke få takket dere nok for hva dere forebygger av ensomhet og utenforskap. Enkelte får vi heldigvis hedret litt ekstra på en dag som denne.

    Når vi retter blikket fram mot 2030, og gjerne enda lengre fram, med mål om å legge grunnlaget for gode livsfortellinger, er dagens barn og unge de viktigste å ha fokus på. Det er mange instanser som gjør en stor innsats for at Randaberg skal være en god oppvekstkommune.

    Å ha en jobb å gå til er for mange helt avgjørende for å skape den gode fortellingen om livet. For å lykkes med inkludering i arbeidslivet må vi samarbeide tett og godt med andre, ikke minst med arbeidsgiverne. Jeg er stolt av å kunne fortelle at mange bedrifter i Randaberg jobber sammen med NAV Randaberg for å inkludere de med "hull" i CV-en i arbeidslivet. Tusen takk for at dere er med på denne viktige dugnaden!

    Randaberg kommune har også jobbet godt med å skape et inkluderende arbeidsliv i egen organisasjon. Jeg vil gi en stor takk til alle de som jobber i Randaberg kommune. Dere gjør et fantastisk arbeid hver eneste dag for at vi skal få gode tjenester. Når jeg besøker avdelinger i kommunen, både ser og hører jeg hvor gode dere er på å skape verdier i fellesskap.

    Fortellingen om Randaberg henger sammen med fortellingen om regionen, om Norge og verden. Vi står overfor store klimautfordringer globalt som må løses. I 2015 forpliktet vi oss, gjennom Parisavtalen, til å bidra til at temperaturen på jordkloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er omme. I Katowice i Polen har nylig over 190 land blitt enige om hvordan Parisavtalen skal følges opp. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål, men vi må ha fokus på det vi kan gjøre lokalt og regionalt for at Norge og verden skal oppnå de globale målene. Sammen med de andre kommunene på Nord-Jæren har Randaberg forpliktet seg til nullvekst i personbiltrafikken, regionen sett under ett. Det vil bidra til å redusere utslipp og forurensing i årene som kommer. Det betyr at vi må være flere som bytter ut noen av reisene våre, spesielt de til og fra jobb, med å gå, sykle eller ta bussen.

    Jordvern et veldig viktig tema for Randaberg når vi snakker om bærekraftig utvikling. Vi må bygge tettere og prioritere utbygging utenfor dyrka mark. Da er det godt at det finnes mange spennende muligheter til å utvikle områdene i og nært til Randaberg sentrum.

    Vi er stolte av våre matprodusenter i Randaberg, som leverer grønnsaker, salater, urter og andre landbruksprodukter til store deler av landet. Mange av disse er vel verd et besøk. Det er kjekt å se at nye produkter fra Randaberg kommer til, som de friske juicene fra Lyngnes Gård - som dere har fått smake på her i dag - og de gode ostene fra Stavanger Ysteri, laget av dagsfersk melk fra Leikvoll Økologiske Gard.

    Vi får snart en helt ny attraksjon i Randaberg. Jærmuseet skal sammen med aktører innen havbruksnæringen etablere et såkalt visningssenter. Dette innebærer at publikum blir fraktet ut i båt fra Tungevågen til et oppdrettsanlegg i nærheten, for å lære hvordan et slikt anlegg blir drevet. I Tungevågen ligger også kommunens Sjøbruksmuseum. Der vil det nå bli laget en egen utstilling om havbruk. Vi tror dette blir et nytt skritt mot et Maritimt Vitensenter på Tungenes.

    Avslutning
    Jeg ønsker dere en fantastisk start på det nye året med et dikt av en av våre aller fremste poeter, Kolbein Falkeid, som nettopp ble 85 år. Tittelen på diktet er «Nå», og handler om at vi lever i nået, at det er nå vi kan gripe sjansen og vise ansvar for framtiden og for vår egen fortelling. Det er et veldig langt dikt, så jeg vil bare lese det andre verset.


    II
    Virkeligheten er nå.
    Hvert sekund er en frekk løvetann
    som sprenger asfalten i øynene våre.
    Kaster vi ugrasdreperen og pusser pupillene,
    kan vi plukke hele kvaster av øyeblikk.

    Da gjenstår det bare å ønske dere et riktig godt nytt år!

    Kristine Enger, ordfører

     

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?