MØTEINNKALLING


Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen
Møtedato: 05.01.2005 Tid: 1800

K-kode: 002

Administrasjonens tilråding til vedtak:

Randaberg kommune avgir høringsuttalelser til distriktskommisjonens utredning og KOU 2004: 1 Sterke regioner i tråd med vedlegg.

Grunnlagsdokumenter:

· NOU 2004:19 Livskraftige regioner – rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk, sendt på høring 14.10.2004. Kapittel 7 Konklusjoner og anbefalinger er vedlagt. Utredningen er også å finne på www.odin.dep.no (KRD, Høringer).
· KOU 2004:1 Sterke regioner – Forslag til ny regioninndeling av Norge, sendt på høring 13.09.2004. Kortversjon av utredningen er vedlagt. Fullstendig versjon er å finne på http://www.ks.no/templates/Startside.aspx?id=30.
· Brev fra KS av 25.10.2004 med overskrift ”KOU 2004:1 Sterke regioner, fullstendig versjon, og supplerende høringsnotat til utredningen”.
· Utkast til høringsuttalelse datert 17.12.2004 (vedlagt).

Bakgrunnen for saken:

Randaberg kommune har fått to utredninger som omhandler forvaltningsstruktur på høring. Høringsfristen på NOUen er todelt. For forslag som omhandler forvaltningsstruktur er fristen 12 måneder, og for andre forslag 14.01.2005. Fristen for uttalelse til KOUen er 01.02.2005.
KS anbefaler medlemmene å uttale seg om distriktskommisjonens forslag vedrørende forvaltnings- og styringsstruktur innen 14.01.2005.

Utredningene bør ses i sammenheng. De bør også ses i sammenheng med den aktuelle diskusjonen rundt kommunestruktur. Siden høringsfristene ikke passer så godt med opprinnelig møteplan har ordfører i samråd med rådmannen innkalt kommunestyret til eget møte om dette temaet.

Saksopplysninger:

Ifølge KS er samsvarer premissene som distriktskommisjonen står felles om fullt og helt med de faglig-politiske premisser som ligger til grunn for KS eget arbeid med å etablere sterke, folkestyrte regioner. Likeledes er det fullt ut samsvar mellom de premisser – og presisering av oppgaver – som professor Tor Selstad har lagt til grunn for sin utredning av alternative regioninndelinger (KOU 2004:1).

Av denne grunn er det mulig å konsentrere seg om å avgi uttalelse til distriktskommisjonens utredning, og sende en kopi av denne til KS som høringsuttalelse til KOU 2004:1 Sterke regioner. Nedenfor gis en oppsummering av hovedforslagene fra distriktskommisjonen (hentet fra KS sin gjennomgang i brev av 25.10.2004).

Oppgaver til nye folkevalgte regioner som skal erstatte dagens fylkeskommuner

Et flertall på 11 av distriktskommisjonens 15 medlemmer anbefaler at det desentraliseres betydelig mer makt til et regionalt folkevalgt nivå. Flertallet uttaler følgende om hvilke oppgaver regionene bør ha ansvar for:

”Det folkevalgte regionale nivået bør i særlig grad overta myndighet fra staten på områder som er av stor betydning for regional utvikling. Dette gjelder områdene infrastruktur, samferdsel, utdanning, forskning, næringsutvikling, kultur, kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning og helse. De regioner som har samisk bosetting bør tillegges økt ansvar i urfolkspolitikken. Der det i større grad åpnes for regionale prioriteringer bør det skapes aksept for regionale ulikheter i politikken, også på sentralt politisk nivå.

Innenfor infrastruktur og samferdsel bør ansvaret for riksvegene utenom stamvegene overføres til det regionale nivået. Dette nivået bør få et større ansvar for å samordne utbygging av transportmessig infrastruktur, samferdsel, kollektivtrafikk og arealbruk. I tillegg bør det regionale nivået få ansvar for utbygging av bredbånd til de deler av landet der slik utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Utviklingen av transportinfrastrukturen bør kunne nyttes som et aktivt virkemiddel i regionbyggingen.

Innenfor utdanning bør det regionale nivået beholde ansvaret for det videregående skoleverket. I tillegg bør det forvalte tilstrekkelige midler til at høgskoler og universiteter motiveres til å innrette sin aktivitet i tråd med regionale utviklingsstrategier.

Innenfor forskning bør det regionale nivået få langt større innflytelse på Forskningsrådets strategier og satsinger, samtidig som den nasjonale samordningen fortsatt ivaretas. Forskningsrådet bør medvirke i bygging av regionale spesialiseringsstrategier, som også har nasjonal og internasjonal styrke eller potensial. I tillegg bør det regionale forvaltningsnivået ha et bestilleransvar i forhold til deler av de samlede forskningsmidlene.

Innenfor næringsutvikling bør ansvarsreformen utvides, slik at det regionale nivået – i tillegg til å ha et bestillingsansvar overfor Innovasjon Norge – får et tilsvarende ansvar i forhold til SIVAs utviklingsarbeid, bygdeutvikling, kompensasjonsmidlene for økt arbeidsgiveravgift (de næringsrettede utviklingsmidlene, det vil si den delen av provenyet som ikke kan tilbakeføres til enkeltbedrifter) og a-etats kvalifiseringsmidler.

Innenfor kultur og idrett bør flere av riksinstitusjonene for kunst- og kultur-formidling (blant annet "de tre R-ene") vurderes avviklet til fordel for en styrket kulturaktivitet i regionene. Det vil si at midlene eventuelt bør overføres til det regionale nivået. Dette nivået bør også få et utvidet ansvar for idrettspolitikken, museene, større kulturinstitusjoner og internasjonalt kultursamarbeid.

Innenfor kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning bør det regionale nivået ha ansvar for å utforme en helhetlig arealpolitikk, basert på overordnede strategier for utbyggingsmønster og ressursutnyttelse.

Innenfor helse bør regionene ha en oppgave i forhold til forebyggende folkehelse og dialog om strategiske veivalg.

Det bør også overføres myndighet og oppgaver knyttet til miljø, ressursforvaltning, fiskeri, landbruk og a-etat. Det vises i denne forbindelse til anbefalinger lenger bak i dokumentet.”

Nært knyttet til denne oppgavepresiseringen heter det:

”Det regionale nivået bør ha ansvar for å delta i relasjonsbygging på den internasjonale arena. Det er viktig ikke minst av hensyn til regionens næringsliv og behovet for å være konkurransedyktig på det globale marked.”

Det samme flertallet understreker deretter at ansvaret for de ulike oppgavene vil variere med hensyn til:

· Totalansvar (oppgaver det regionale nivået har direkte ansvar for – i forhold til målfast-settelse, ressursinnsats og måloppnåelse – og som de selv velger hvordan de vil løse).
· Bestilleransvar (oppgaver som finansieres av det regionale nivået, men som etter bestilling løses av frittstående private eller offentlige aktører – jf. den rollen fylkeskommunene i dag har overfor Innovasjon Norge)
· Samordningsansvar (overfor sektorer som består av selvstendige aktører – jf. dagens partnerskap, der blant annet privat næringsliv, organisasjoner og statlige sektororganer på regionalt nivå inngår).

Finansiering

I det samme flertallsforslaget heter det om finansiering av oppgavene:

”Det økte ansvaret bør følges opp av økonomiske midler, slik at regionene kan løse sine oppgaver og fylle rollen som ledende og forutsigbar partner i det regionale partnerskapet. Regionen bør ha et selvstendig økonomisk grunnlag basert på rammeoverføringer og direkte skattegrunnlag, på linje med finansieringen av dagens fylkeskommuner. På områder der det overføres et totalansvar eller bestilleransvar fra staten til det regionale nivået, bør pengene følge med. Også på de områder der det er snakk om et samordningsansvar, bør det regionale nivået ha tilstrekkelige økonomiske ressurser til å stimulere ønskede løsninger.”

Innenfor rammen at flertallets forslag til trenivåmodell med større folkevalgte regioner, anbefales følgende når det gjelder oppgaver til kommunen:

”I tillegg til overføring av oppgaver til regionalt nivå bør det overføres ytterligere oppgaver og ansvar til det kommunale nivået. Dette for å gi kommunene større mulighet til å ta ansvar for egne ressurser og egen utvikling. Spesielt vil det være aktuelt å styrke kommunenes ansvar for arealforvaltning, næringsutvikling og stedsutvikling.”

Distriktskommisjonen har lagt følgende premisser til grunn for sin måldiskusjon:
· I tråd med nærhetsprinsippet bør beslutninger fattes på lavest mulig effektive forvaltningsnivå. Beslutninger som krever skjønn eller innebærer prioriteringer mellom ulike hensyn og interesser bør fattes av direkte folkevalgte organer.
· Målsettingene i distrikts- og regionalpolitikken skal være ærlige . De skal beskrive en ønsket utvikling, være realistiske i forhold til hva som er mulig å oppnå og de skal være balanserte i forhold til andre samfunnsmessige målsettinger.
· Norsk næringsliv må være i stand til å møte internasjonal konkurranse både ute og hjemme.
· Målsettingene skal være forutsigbare og robuste . Det vil si at de bør kunne stå seg over tid, både i forhold til utviklingen i nasjonale og internasjonale rammebetingelser, og i forhold til skiftende konstellasjoner i Stortinget.
· Enkeltmennesker og næringsaktører gjør sine egne og frie valg , innenfor de rammebetingelser samfunnet og fellesskapet setter.
· Bosettingsmønsteret vil i hovedsak ligge fast i lang tid fremover.
· Samfunnets evne til å endre seg og møte nye utfordringer vil være grunnleggende for å lykkes i distrikts- og regional-politikken.
· Våre rike naturressurser skal fortsatt nyttes til å bygge landet.

Anbefalingene fra flertallet i distriktskommisjonen er forankret i viktige premisser som en samlet kommisjon står bak NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner – Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk Det vises spesielt til kap 6 Veivalg i distrikts- og regionalpolitikken.. Denne politikken bør i følge kommisjonen være ”en politikk for å styrke og utvikle regionale fortrinn.” Med dette utgangspunkt uttaler kommisjonen: ”En hovedutfordring i distrikts- og regionalpolitikken vil derfor, etter distriktskommisjonens mening, være å utforme en politikk som på en langt mer kraftfull måte kan legge til rette for utvikling av sterke, funksjonelle regioner.”

Krav til en politikk for regional utvikling

Med dette utgangspunkt drøfter kommisjonen behov for regionalt tilpasset politikk. Det understrekes at det stilles to fundamentale krav til en politikk for regional utvikling:

1. Politikken må kunne tilpasses de forutsetninger, utfordringer og muligheter som finnes i den enkelte region, det vil si en regionalt tilpasset politikk NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner – Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk kap 6.2.2. Det må være rom for en geografisk differensiering av politikken innenfor flere viktige sektorer. I forhold til næringsutvikling vil en slik politikk blant annet kunne innebære tilrettelegging for internasjonalt konkurransedyktige næringsklynger, knyttet til lokale og regionale fortrinn. I tillegg innebærer det at det på lokalt og regionalt nivå må være mulig å se ulike politikkområder i sammenheng. For å sikre helhetlige og målrettede løsninger på utfordringene, vil det være behov for en langt sterkere grad av territoriell samordning, der det prioriteres og samordnes på tvers av sektorer.
2. Politikken må utformes nedenfra. Det er ute i lokalsamfunnene og i den enkelte region at grunnlaget for vekst og utvikling ligger. Politikken må derfor utformes nærmest mulig de som berøres. Den må ha en demokratisk forankring, der viktige prioriteringer og beslutninger treffes av folkevalgte organer. Videre må den utformes i partnerskap med de aktører som representerer potensial og drivkrefter, det vil si næringsliv, kapitalkilder, kompetansemiljøer og mennesker med initiativ og pågangsmot. Vekstkraft kan ikke genereres ovenfra. Den må mobiliseres nedenfra, og politikken som føres må være forankret i det samfunnet den skal virke.”

Hovedstrategi : ”desentralisering av makt til folkevalgte organer”

Disse premissene danner grunnlag for distriktskommisjonens anbefalinger og konklusjoner. En hoved-strategi som anbefales lagt til grunn for distrikts- og regionalpolitikken er ”desentralisering av makt til folkevalgte organer NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner – Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk Kap 7.3.3.” . Her heter det:

”For å nå de målene som er foreslått for distrikts- og regionalpolitikken vil en samlet kommisjon fremholde desentralisering av makt til folkevalgte organer på lokalt og regionalt nivå som en hovedstrategi. Dette anses nødvendig for å utløse mer av det samlede verdiskapingspotensialet her i landet, og sette lokalsamfunn og regioner i stand til å ta større ansvar for egen utvikling. Mer makt til det lokale og regionale forvaltningsnivået vil gjøre det lettere å mobilisere flere aktører til å delta i et forpliktende partnerskap, og bidra til en mer helhetlig og regionalt tilpasset politikk. I tillegg vil det legge til rette for en bredere og mer målrettet distriktspolitikk, basert på samspillet mellom by og land. Kommisjonen mener at en slik desentralisering av makt vil styrke demokratiet, og være i tråd med nærhetsprinsippet.”

Administrasjonen har ikke merknader til distriktskommisjonens anbefalinger knyttet til de ulike konkrete distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Vi har ikke registrert reaksjoner fra de ulike næringene, og forutsetter at disse selv vil kommentere eventuelle svakheter ved forslagene.

Administrasjonen vil imidlertid bemerke at forslagene fra distriktskommisjonen om innføring av et ikke definert antall folkevalgte regioner til erstatning for dagens fylkeskommuner og kommunestruktur basert på større kommuner, særlig i tett befolkede områder, kan ha stor innvirkning på Randaberg kommunes framtid.

KOUen om Sterke regioner foreslår at antall regioner blir 5, 7 eller 9, og sammenfaller godt med distriktskommisjonens anbefalinger om struktur. Leder for distriktskommisjonen, Barlindhaug, har uttalt at han ser for seg godt under 10 regioner.

Administrasjonen mener at kommisjonens forslag om å opprette et regionalt folkevalgt nivå til erstatning for dagens fylkeskommuner er basert på et for tynt grunnlag. Det er svært viktig å vurdere konsekvenser av slike strukturendringer før de eventuelt blir besluttet iverksatt. I denne utredningen er det nesten bare fokus på konsekvenser for næringutvikling. Vi ser bl.a. behov for en avklaring om hvilken reell myndighet de folkevalgte i det nye nivået skal ha, og konsekvenser for innbyggernes tiltro til og deltakelse i demokratiet. Fylkeskommunen sliter ikke bare med å fungere som ”samfunnsutvikler”, men også med at innbyggerne ikke er så opptatt av hvem som styrer. Vi stiller spørsmål ved om oppgavespekteret som er tiltenkt et regionnivå favner bredt nok til å vekke engasjement i befolkningen og om oppgaveporteføljen gir rom for å balansere viktige samfunnsinteresser mot hverandre. Vi er skeptiske til om valgdeltakelse blir bedre kun fordi vi får større enheter. Administrasjonen mener at Randaberg kommune bør kunne si fra om dette, men at vi likevel bør bry oss mest om at arbeidsvilkårene for Randaberg kommune ivaretas på en god måte - uansett valg av forvaltnings- og styringsstruktur.

Administrasjonen er enig med distriktskommisjonen i at det er viktig at vi kan jobbe innenfor samordnede styringssignaler. Det er vesentlig at det er samsvar mellom kommunens oppgaver og ressurser, og at kommunen faktisk har handlingsrom nok til å fungere som kommune. Det er bl.a. viktig at våre samarbeidspartnere har kunnskap om forhold i kommunen, og at de er tilgjengelige. Vi er bekymret for at få regioner vil kunne gi dårlige samarbeidsforhold. For lange kommunikasjons- og beslutningslinjer vil svekke nærheten både for innbyggerne og næringslivet. Vi mener at det bør kunne vurderes nærmere om for eksempel Rogaland med noe omland er sterk nok til å kunne utgjøre en region alene.

Vi forstår definisjonen av en kommune slik at den skal jobbe for gode tjenester til innbyggerne og være en reell demokratisk arena med valgmuligheter. Samtidig skal den legge til rette for utvikling av både et godt lokalsamfunn og næringsgrunnlag. Vi mener at det vil være uansvarlig å tegne opp en ny styrings- og forvaltningsstruktur av hensyn til næringslivet - uten å ha sett grundig på konsekvensene for tjenesteytingen, lokaldemokratiet og ivaretakelse av gode lokalsamfunn.

Hvordan forvaltnings- og styringsstrukturen best kan formes for framtiden avhenger av summen av gevinst og tap innenfor flere faktorer. I Randaberg kommune bør vi fokusere på utslagene for innbyggerne her. Foreløpig har vi lite konkret materiale til å legge til grunn for vår vurdering, men er opptatt av at det ikke må tas overilte beslutninger - verken når det gjelder mellomnivået eller kommunenivået.

Vedlagt følger et utkast til høringsuttalelse til NOU 2004:19 til Kommunal- og regionaldepartementet basert på administrasjonens vurdering. Administrasjonen tilrår at denne sendes i kopi til KS som høringsuttalelse til KOU 2004:1 Sterke Regioner.

Saksbehandlere: Per Haarr/Kristine Tveit



Sist oppdatert: 12/23/2004

Skriv ut

Tips en venn

<< Tilbake